Det er storm der ute

Jeg finner roen igjen

Ting faller på plass

Jeg følger hjertet

Stemmen inni meg leder meg

Av og til løper jeg løpsk

Det blir for mye for radaren min å observere

Jeg tar inn mer enn jeg kan bearbeide

Da blir det kaos i hodet

Det er storm der ute

Jeg virrer rundt i stormen 

Jeg lar meg dytte rundt, finner ikke fotfestet

Jeg gir fra meg kraften min

Nærer meg på dramaet

Noe som blir for slitsomt

Lar det stjele energien min

Jeg raser rundt i et kaos

For så å falle sammen, når stormen stilles 

Jeg glemmer å stenge av

Jeg suger til meg av det som ikke er mitt

Jeg greier ikke å stoppe

Jeg roper i frustrasjon 

Kjære hode, gi meg fred

 

Så kommer freden tilbake

 Jeg finner igjen kraften min

Jeg kan igjen handle etter den gode stemmen

Den som leder meg

Den som egentlig er meg

Den som jeg hører, bare når det er ro rundt meg

Nå er den her igjen

Takknemlig er jeg 

I dag 

 

4 kommentarer
    1. Ja, blir det fred. De krangler vel fortsatt, de som liksom søker samarbeid og gode ord, men gang på gang, driter i hva folket har valgt og med null respekt, oppfører seg med splitt og hersk og egoisme 🙂 De som snakker om å rått true gjennom og presse frem sin mening, som de forresten er nesten alene om. Har ikke helt fred enda, kjenner jeg. Jeg er opprørt over egoismen som rår. frodith:

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg