Det var en gang en rosenknopp

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Den var så inderlig vakker

Den var så perfekt på alle vis

Alle som så den ble stum av beundring

Glad og fornøyd viste den seg frem for alle som ville se hvor vakker den var

Den syntes livet var ubeskrivelig herlig

Men med ett var det noe som skjedde

Sakte, men sikkert begynte kronbladene å brette seg ut

Den lille blomsterknoppen ble så ulykkelig

Den ble så redd for hva som nå ville skje

Hvem ville vel nå synes den var vakker

Den mistet fasong, fargene endret seg, det ble flere nyanser

Å nei, tenkte den lille blomsterknoppen

Den ble så inderlig lei seg at den sprang og gjemte seg

Den ble så redd for hva alle ville si om den nå når den ikke var så vakker lenger

Så den gjemte seg

Den satt der alene i mørket

Den ble redd for lyset, redd for å bli sett

La meg være alene, tenkte den

Det er best for alle at de slipper å se meg

Jeg vet ikke hva jeg kan si dem lenger

Jeg har ikke noe å gi

Jeg har mistet meg selv

Så der satt den alene med frykten sin og gjemte seg

Og hva skjedde så

Jo, den lille vakre knoppen visnet mer og mer bort

Kronbladene falt av ett etter ett

Den lille, så inderlig vakre blomsterknoppen mistet etterhvert helt seg selv

Og snipp snapp snute, så var det ingen blomsterknopp der noe mer