Vi er noen venninner som møtes jevnlig, til litt åndelig samvær.

Det er fint å kunne møtes og meditere sammen og gjøre noen øvelser.

Vi starter oftest med å meditere sammen og sitter noen minutter og kjenner på gruppeenergien.

Hvis man møtes på denne måten, gjentatte ganger, blir det som om energifeltet blir styrket.

Man bygger en gruppeenergi, der er det godt å være sammen.

Denne kvelden hadde vi to fine opplevelser, opplevelser som viser at vi blir ledet og at vi får hjelp.

 

De to som var her denne kvelden, er fra to forskjellige bygder i området her, men det var ca 8 mil mellom dem.

De kjente ikke hverandre, før de møttes hos meg.

En av de spør meg om jeg ikke kan ta ned noen fra den andre siden.

Umiddelbart får jeg panikk, blir nervøs.

Nettopp dette er det på tide å komme over så jeg sier ja, det kan jeg prøve.

Jeg føler det kommer en mann og han har tilknytning til en av de, i barndommen.

Det er ikke en bestefar, men en form for onkel eller noe sånt.

Jeg ser han tøyser mye med henne når hun var barn.

Gjemmer ting bak ryggen sin og gjør ablegøyer.

Jeg ser også at han tar frem en kam som han spiller på.

Jeg forklarer hvordan han ser ut.

Hun forstår så hvem denne mannen er og det jeg har fortalt stemmer.

Det var en venn av familien som hun og faren brukte å besøke.

Så sier hun andre at hun kjenner han også, for de har vært kollegaer.

Da blir de så ivrig de to og forteller om denne mannen, så jeg tar ikke ned mer.

Men plutselig når de sier noe, ler jeg med en merkelig latter og de utbryter at akkurat sånn  lo han.

 

Læringen i dette er at åndeverden lar det komme ned en mann, de begge kan gjenkjenne.

Det selv om de to aldri har møttes og har bodd ganske langt fra hverandre.

Er ikke det spesielt eller?

Slik er det vi får hjelp, når vi jobber med det åndelige.

 

Etterpå skulle vi meditere sammen og det ble også en sterk opplevelse.

Vi har mange likheter vi tre som satt der, blant annet har vi hver vår mor i åndeverden.

Vi har gått veien mye alene, blitt selvstendige og sterke i oss selv.

Så ser jeg i et bilde at mødrene våre står bak oss og holder hendene på skuldrene våre.

Bak de igjen, står bestemødre , oldemødre, tippoldemødre, osv

De står bak oss i vifteform.

Med det viser de oss hvilken sterk kvinnekraft vi har i ryggen.

De er der for å støtte oss og hjelpe oss fremover i livet.

Det var så fin en opplevelse.

Når vi så taler sammen igjen, forteller de to andre at de også har sanset mødre og bestemødre sammen med oss.

Det var så fint for oss alle tre.

På slutten av kvelden får jeg også ned ord til en av de.

Sterke, fine, oppmuntrende ord.

Jeg sier bare at jeg skulle ønske at alle forstå kraften det er i det spirituelle.

Det er så mange vakre opplevelser.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

I dag