Ingegerd Henriksen, I min fars hus

Reklame |

Ingegerd Henriksen, I min fars hus

Det er mange temaer i dagens samfunn man kan være engasjert i. Jeg prøver å holde meg utenfor de fleste, for det blir for mye for meg og jeg føler at jeg kan ikke bedre noe om jeg engasjerer meg. Når det gjelder misbruk av barn derimot, da kan jeg ikke tie.

Å tie er overgriperens sterkeste våpen, så det å lese, snakke og skrive om overgrep mot barn, er veldig viktig.

Dette er en svært viktig bok og den griper deg så inderlig, for du vil så gjerne være den som tar denne lille piken på alvor og du kjenner hjelpesløsheten rope inni deg.  Den griper deg fordi den snakker barnets språk, noen ganger så veslevoksent, andre ganger så barnslig, noen ganger så funderende på rett og galt, noen ganger så spontant.

For et barn under 6 år å skulle tolke voksne ord og forstå hvorfor noe noen ganger er riktig og noen ganger galt, ja det er forvirrende for en liten sjel.

Og det at ingen griper inn, er det tristeste av alt. Kanskje er vi kommet litt lenger i dag, at skolevesen og barnevern vil bli alarmert, men ofte er det ikke sånn i dag heller. Barna blir truet og er redde og de tier. De lider i taushet.

Og det aller tristeste er at det virker som om at det istedetfor å bli mindre av det, for folk blir mer opplyst, så øker det i omfang. Vi rystes av saker der det blir avdekket store ligaer som selger og misbruker barn seksuelt. Foreldre og besteforeldre som selger de som de skulle ha vært mest glad i, i hele verden. De som de skulle ha beskyttet med sitt liv, påfører de med viten og vilje sår, både fysisk og psykisk, sår som ødelegger hele livet deres. Jeg har ikke evne til å forstå den slags ondskap, for det er vel ingen i dag som ikke vet hvor store traumer de dermed påfører barna.

Dette er en bok som må ut til massene, foreldre, lærere, helsepersonell, politi, barnevern, osv.

Dette er en bok som må leses. Ja, det er trist, veldig trist lesestoff, men å lese boken og gi barna en stemme, er veldig veldig viktig. Barna er vår fremtid, vårt hjerte, vårt håp, de skal beskyttes, ikke misbrukes. Så om du føler du ikke greier å lese, så les likevel og tenk at det er det minste du kan gjøre for disse barna.

Tine Sundals anmeldelse

https://tinesundal.blogspot.com/2018/08/i-min-fars-hus-av-ingegerd-henriksen.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Juritzen forlag og de har også sponset boken:

https://juritzen.no/boker/i-min-fars-hus

Her er et innlegg om debutanten Ingegerd Hennriksen.

 http://juritzen.no/aktuelt/hostens-modigste-debutant

Catharin er fem år og burde ha vært et lykkelig barn. Far er prest, mor en vakker sykepleier. Men alt er ikke som det skal i huset. Catharin er redd hun ikke vil oppleve den neste fødselsdagen sin. Er det ingen voksne som kan se hva som skjer? Dette er en sterk fortelling om misbruk av barn. Teksten er unik fordi det er barnet selv som forteller på sin enkle, naive måte. Historien vil fange deg, og det vanskelige overskygges av behovet for å lese mer.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg