Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske, på bestilling. Ønsker du dine ord, ta kontakt på Lillasjel, her

eller på sms 9946 7178. Ordene blir sendt deg først og så bestemmer du selv om de skal postes anonymt i bloggen.

Alt jeg trenger av opplysninger om deg, er navnet ditt og et profilbilde

 

Kroppen husker det vi vil glemme

Vi kan prøve å fortrenge men det vil ikke hjelpe oss

Det legger seg lag på lag på lag

Til slutt er det så fullt at det begynner å renne over

Som vann av en balje som er full

Vi må få stengt av kranen, så det ikke kommer mer

Noe av det må tømmes ut

Når man først har fått ut noe, kan man la resten være

 

Det aller dummeste er at det ser ut som vi får mer, jo mer vi frykter

Jo mer vi strever, jo mer får vi

Det er derfor vi må finne en vei som går fremover

Slik det er nå står du og stamper i det gamle

Det er som om det slites og dras i deg fra alle kanter

Som om du er låst inne i en knute

Alle drar i hver sin tråd, knuten strammes og til slutt føler du at du vil kveles

Du vet ikke din arme råd hvordan du skal få komme ut

Som om du er fast i en skrustikke uten mulighet til å få det til å løsne igjen

Du ser vannet renner og renner og du er ute av stand til å få skrudd det av

Du føler du aldri har vært så hjelpesløs

 

Skal man løse opp en knute, må trådene få slippe løs

Man må finne den tråden som kan løses først

For å gjøre det, må man kanskje ta et steg tilbake

Det kan og være at man må be om hjelp, siden man selv er midt inne i knuten

Be om å få noen som kan være der for deg

Som kan lytte til deg og forstå uten å dømme

Som kan fortelle deg at den skylden du føler, slett ikke er din i det hele tatt

Du har bestandig prøvd å være så sterk

Alene skal du bære alt, har du trodd

Men nå er tiden inne til å be om hjelp

Ta så et steg tilbake og vent til den hjelpen kommer

Gi deg selv mest mulig ro og egenpleie

Svar vil dale ned i hodet ditt i den roen

Du vil etterhvert forstå hva du skal gjøre

Husk at du er aldri alene

Du har noen rundt deg til å hjelpe deg

De vil gi deg innspill om hvordan du skal gå frem

Men du må lære deg å gi deg ro så du får lyttet

Grubling vil ikke føre frem

Grubling er hjernen som analyserer

Den vil bruke fortiden som merkesnor, tidligere erfaringer

I og med at de erfaringene ikke er så gode, vil ikke det hjelpe deg nå

Nå skal du inn på nye veier

I starten vil det føles som om veien er helt stengt

Men sakte, men sikkert vil du få små stier å følge

Selv om det føles stengt, skal du ikke miste motet

Du skal bruke tankene dine flittig

Du skal ha fokus på det du ønsker deg

Du skal se bilder i hodet ditt at du har et harmonisk og godt liv

Alt du savner skal du se for deg som om du allerede har det

Dette vil få hjernen din over i et nytt spor

Du er så vant til at alt går skeis til tider at du forventer at det skjer

Legg også merke til de små, gode tingene

Et vennlig smil, et  klapp på skulderen, et medmenneske, fin musikk, vakre blomster

Skriv gjerne ned disse små hendelsene

Les de så om igjen før du skal sove om kvelden

Da får du en positiv avslutning på dagen og en fredelig start på natten

Gjør alt du kan for at hjernen din skal få med seg det som godt er

Hver gang du faller ned i det som er tungt, skal du gjøre dette, så du løfter deg igjen

Da vil du kunne akseptere det som er, gi slipp på det som var og finne veien videre

Men at det er lett, nei det er det ikke

Det kan gå sin tid, men etterhvert som trådene begynner å løsne, vil alt se lettere ut

Dette var våre ord til deg

 

Du har litt lett for å føle at mye er din skyld

Det kan du slutte med

Tenk heller hvordan kan det løses

Det som har vært, det har vært, men likevel kan det være at det bør tales om

Du bør lette litt på lokket så noe får ut

Det kan gjøres der du er trygg

Om du så snakker med et tre i skogen

Bare du sier ordene for å få de ut av kroppen din

Det vil hjelpe deg

Du er så fint et menneske, så snill og god, men du ser det slett ikke selv

Andre rundt deg prøver å fortelle deg det, men du hører ikke etter

Du hører kun på det som er negativt og nedbrytende for deg

Det gode det kaster du

Ta de gode ordene opp, hold de inntil hjertet ditt og la de varme deg

Sjelen din venter på å få stråle, for du holder den tilbake

Stol på at du er god nok akkurat som du er

Døm ikke deg selv ut fra andres ord

I og med at du har tatt en beskyttende kappe på, vil ikke de få sett hele deg

Derfor kan de har vansker med å forstå deg

Nå er derfor tiden inne til å la kappen falle, men det kan gjøres forsiktig ved å rekke opp tråd for tråd

Husk å be om hjelp, så får du det

Rosen er klar for å blomstre fullt ut når du tillater det, en vakker rose er du