En skikkelig bamsevask og teddybjørnens vise

Jeg har litt lett for å bli glad i ting.

Jeg er tre teddybjørner og en dukke.

Det er nesten så jeg ser på dem som familiemedlemmer.

De har alle sin historie og en av de er ganske så spesiell.

Det er nesten som Teddybjørnens vise i virkeligheten.

Bamsen på bildet over her er og har vært min, hele tiden.

Den tok kjæresten min lodd på, for å vinne den til meg, på tivoli for snart 40 år siden.

Jeg har beholdt både teddybjørnen og kjæresten.

 

Disse to tilhørte en tante av meg.

Hun var en meget spesiell dame.

Hun bodde hele livet alene.

Når jeg kom til henne,  var det uaktuelt å leke med disse to peningene.

De skulle stå på stas.

Siden jeg nå nærmer meg 60, må disse to ihvertfall være 50 år gamle. 

Det var en sånn tante som fikk nervøst anfall hvis du krøllet til sofaputene hennes.

Men du verden hun tok meg med på mye kjekt.

Blant annet på togturer til  Hamar for å besøke søsteren hennes.

Det var stor stas for en liten pike som ikke reiste mye.

Jeg fikk også være med på hotellet der hun jobbet og spise i restauranten.

Hver jul var det en speiell juletrefest som var like spennende hver gang.

Da gikk vi hånd i hånd gjennom hele hotellet, ned i kjelleren og over loftet, i en lang, lang lenke med barn.

Gode minner å ta med seg.

 Hvor gammel denne er, det vet jeg ikke.

Men det er denne som er Teddybjørnens vise.

Den handler jo om lille Mariann.

Jeg nevnte den andre tanten min, hun på Hamar.

Når vi tømte leiligheten hennes, lå denne bamsen i en grå papirpose i et skap. 

Visse forskjeller fra sangen er det jo.

Ingen bestefar men en tante.

Og denne bamsen måtte vente mange år før den kom til lille Mariann.

Ikke har den fått kjøre mye karusell heller, i og med At Mariann var voksen dsme, når hun fant den.

Men den har nå fått sitte på stas alle disse årene, ikke verst bare det.

Men de har vært forsømt alle fire, da lille Mariann ikke har gjort så mye huasarbeid.

Derfor ble det en skikkelig bamsevask i dag.

Ja, de kan jo ikke i vann disse bamsene, for de er nok fylt med halm eller noe sånt.

De ble derfor sprayet med møbelrensskum, tørket og støvsugd.

En gang var ikke nok, så nå venter de på en ny runde.

Så skal de få sitte på stad noen år til. 

Det sa de at de satte pris på.

I dag 

 

 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg