Jeg ble så emosjonell under første forelesning i dag.

Først ble det sagt at man ikke skulle bruke mediumskapet for å bli rik og berømt

Man får hverken pengene eller berømmelsen over til den andre siden

Vi er de samme når vi dør men vi utvikles videre uten kropp

Alt kommer an på hva vi gjør ut av det livet vi lever her og nå.

At vi har hjertet med oss i hverdagen

At vi er her i kjærlighet

Selv om det er noen du ikke liker, kan du likevel sende dem kjærlighet

Det er så tydelig å merke her på skolen, de som ikke har funnet denne kjærligheten i seg

De er så inderlig opptatt av at alt skal være så riktig til enhver tid.

Vi skal oppføre oss på en bestemt måte, snakke på en bestemt måte, spise på en bestemt måte, alt må være så riktig for at man skal være spirituell

Men det er ikke det det handler om

Det handler om å finne kjærligheten inni seg

Kjærligheten til livet

Det gjelder å se menneskene rundt seg

Ikke fordi du skal gjøre det av plikt men fordi det gir deg selv kjærlighet

Jeg føler det er derfor jeg er blitt gjort oppmerksom på de små menneskemøtene jeg har hatt de siste årene

Små møter med fremmede som en kanskje ikke ville tenkt over, men jeg kjenner de er viktige for meg.

Ikke for at jeg skal være viktig for dem, men for at de er viktig for meg

 

slik som mannen jeg møtte på Kreta.

Han bodde i et skur ved veien.

Men han var så stolt av blomsterpynten han hadde arrangert utenfor at han ba meg ta bilde av han.

Jeg glemmer han ikke.

Den lille jenta i barnehagen som hadde så strålende energi at jeg med tårer i øynene, bare måtte skrive om henne.

Den spanske som satt på benken like ved meg, som hikstet og gråt.

Etter at jeg spurte om hun var OK, fikk hun samlet seg og man kunne se lyset komme tilbake i øynene hennes og hun takket og takket.

For henne var det nok at noen så henne den dagen.

Og hos meg satte det spor.

Mannen i glasshuset i Bodø som ropte etter meg og spurte hvor jeg kom fra. Det var masse mennesker men han ropte etter meg.

Jeg kunne valgt å ignorere, istedenfor ble det noen ord og et minne for livet.

Jeg mener ikke at vi skal manisk ta kontakt med alle, men å kjenne følelsen i hjertet.

Stoppe opp litt og vurdere situasjonen og lytte til stemmen inni deg.

Uten at vi helt forstår det, åpner disse energimøtene oss mer opp spirituelt.

 

Jeg ble enda mer emosjonell når en mann reiste seg og fortalte sin historie.

Han hadde låst døren fra innsiden, tatt masse tabletter og ville dø.

Søsteren hans var i USA mens han var i England.

Hun følte det på seg og fikk en venn av han til å klatre inn gjennom vinduet

Det reddet livet hans.

 

Og så kjente jeg på takknemligheten over at jeg har kommet inn på denne reisen som gjør meg så lykkelig.

Jeg ble fortalt sist jeg var her under en reading at min far, som døde når jeg var 11 år, har ledet meg hit.

Når Siri skulle snakke fra åndeverden til meg i går, kom han plutselig igjennom.

Jeg tror ihvertfall at det var han for jeg kjente en enorm kjærlighet og tårene strømmet.

Men jeg er stolt av meg selv for jeg har funnet min vei helt alene.

Jeg har oppdratt meg selv og fulgt hjertet som har ledet meg dit jeg er i dag.

Og aldri har jeg hatt det bedre med meg selv.

Selvfølgelig går ikke alt på skinner.

Et liv gjør ikke det, det er bekymringer og vanskelige dager.

Men jeg er lykkelig og takknemlig.

Og det ble jeg påminnet under forelesningen

I dag