I dag startet vi med foredrag om transe
Lærer Simone starter med å si at det hun sier, er hva som er hennes sannhet
Det er dette jeg liker så godt her ved skolen, dette at de oppfordrer alle til å finne ut hva som er riktig for dem.
Det er det jeg sier når jeg skriver blogg også.
Dere er slett ikke nødt til å tro på det samme dem meg.
Og jeg kan også endre mening underveis.
Derfor kan jeg ha endret min oppfatning slik at det jeg skrev for noen år siden, ikke er riktig for meg i dag.
Hver og en må finne sin vei, sin lærdom.
Hun sa noe fint i dag som passet meg.
Jeg er ikke kroppen min, jeg er lyset son er i kroppen min.
Jeg innrømmer glatt at jeg har komplekser i forhold til min fysiske kropp.
Derfor var det fint å tenke at vi skal ikke forholde oss til hverandres fysiske kropper men til lyskroppene
Og det er kanskje derfor vi dras mot noen mennesker også.
Vi trekkes mot lyset deres.
Det lyser stråler jo ofte ut gjennom øynene.
Og noen har en sterk utstråling.
Hun snakket også om det som for henne ikke stemmer med det vi hørt om transe
Det er ikke noen som kan ta kroppen vår i besittelse
Det er ikke noe vi trenger å være redd.
Vi skal ikke sove når vi er i transe for vi skal være bevisst tilstede i den frekvensen som kreves.
Sover vi, kan vi jo ikke kontrollere noe som helst.
Hun snakket også om dette med hjelpere og åndeteam.
At vi ikke har en hjelper men så mange vi har behov for.
Slik er det jo i oppveksten også, vi har utallige lærere.
Når vi er i transe blander vi energi, blir i ett med åndeverden.
Det er et fantastisk verktøy for selvutvikling.
Vi kommer nærmere den vi er som mennesker og vi utvikles og modnes.
Jo dypere kontakt vi utvikler, jo åpnere blir vi.
Healingen blir mer effektfull og det blir lettere å jobbe med mediumskapet
Etter lunsj i dag hadde vi workshop der vi øvde på tale.
Det var fin læring.
Jeg fikk det til litt men jeg datt inn og ut av det, for jeg koblet inn hjernen, for jeg ble engstelig for ikke å finne de engelske ordene.
Derfor skulle jeg snakket norsk.
Det hadde ikke gjort noe om de andre ikke forstod ordene.
De skulle jo bare følge med på kraften som kom igjennom.
Når jeg konsentrerte meg, klarte jeg igjen å oppnå kontakt.
Det nest tullete var at når jeg skulle gi healing senere, ja da fikk jeg ordene jeg manglet.
Slik tuller hjernen med oss.
Jeg lærte mye om energiene i denne sekvensen.
Jeg kjente når andre som talte, hvem som hadde kontakt med åndeverden og hvem som snakket inspirert, dvs fra ditt indre.
Når kontakten med åndeverden var der, kjente jeg tårer i øynene, en sterk kjærlighet inni meg og energiene var veldig sterke.
Etterpå var vi igjen i grupper.
Da øvde vi på transehealing.
Det er bare helt herlig synes jeg.
Da går vi ned i transe og overlater til åndeverden å heale.
Det er ganske så sterkt.
Og herlig bare å lene seg tilbake og la de gjøre jobben.
Men litt hardt også for man må holde fokus på å være i transe og man må ikke falle i søvn.
I kveld er det gudstjeneste og de er spesielle her på Arthur Findlay.
Da er det sang og budskap og så er det noen av lærerne som tar ned beskjeder fra pårørende.
Der var fine budskapet i kveld, rørende.
Jeg måtte tørke mange tårer når en ektemann kom igjennom
Det er deilig å bare skulle være publikum, ikke måtte prestere noe.
Etterpå er baren åpen for de som har energi igjen.
Jeg er ikke en av de så jeg trekker meg tilbake
I dag
