Det var her en dag jeg var litt molefonken
Jeg hadde en sånn klump i magen, en sånn litt bekymringsklump
Jeg vet ikke hvor mange som har kjent på den
Den sitter som en knute og fyller opp magen
Jeg fant ut at når jeg kjenner på denne knuten, da er kanskje tiden inne til å skrive tale
Det er da man når inn til følelsene sine
Det er nemlig sånn at når man først har fått barn, ja da har man det så lenge man lever
Først venter man på at de skal sove om natten og gå selv og bli kvitt bleia
Da blir jo alt lettere
Ja helt til man da har mer å være redd for når de klatrer overalt og man tenker Gud bedre hvor mye bedre det var når de ikke gikk og man visste hvor man hadde dem
Og så skal de på skolen, du verden, det blir godt
Helt til man da engster seg for mobbing og lærevansker og hvilke lærere man får og så alle dugnader og foreldremøter og så mye styr da med alle de møtene
Bare de kommer seg til ungdomsskolen, da blir jo alt så mye enklere.
De er jo nærmest sjølgående da…….., tror vi
Nei da starter den verste tiden, tror vi ihvertfall da. Lekser, har du gjort lekser. Nei du får ikke overnatta hos han og plutselig er dere de teiteste foreldrene som finnes i hele verden ,
Bare de blir 18, sukker du, da slipper du å å sitte oppe og vente på å hente dem og da begynner de å få vett og tenke konsekvens og da kjører de jo selv
Ja, nettopp det gjør de, de kjører selv, både med og uten lappen
Hjem igjen fra full fest på vålerbanen hele helga, oppringing fra jobb, hvor er han, snork i senga, telefon om påkjørsel med drømmebilen
Se den lille vennen til mor, fortvilt over krasjet bil, mens mor puster lettet ut og er livredd for telefoner i flere tiår etterpå
Gud bedre hvor mange våkenetter
Bare de blir 25, da skal vi puste lettet ut
Nei, men 30 da, kjerring og unger og eget hus,
Da sitter de fredelig hjemme og ser på sport på tv
Nei, da oppdager vi nemlig noe nytt
Barna vil fortsette å være barn, om de er 20 eller 40 eller 60
De vil bestandig være dine små hjertenskjær som du er så glad i
Som du så gjerne vil verne med alt du har
Du vil putte dem inn i bomull så ikke noe skal skade dem
Rulle dem inn i metervis med bobleplast så ikke noe skal gå i stykker inni dem
Men de blir voksne og du må la de gå
Det er en del av det å være foreldre
Dette å gå fra å styre og lære opp, å passe på og rettlede, til bare å kunne se på
Først når de selv får voksne barn, vil de forstå hvor vanskelig nettopp dette er
Og for ikke å snakke om når barnebarna kommer til verden
Man vil jo så gjerne verne dem også
Vi vil jo gjerne at de alle skal unngå å gå i de fellene vi selv gikk i
Men de er ikke vårt ansvar, det er opp til foreldrene å ta de rette valgene
Om vi er enig eller uenig, spiller ingen rolle, nå er det ikke opp til oss lenger
Vi må la de gå, la de stå på egne bein, innse at det er deres liv som de selv må forme
Vi må stå utenfor og se nå, men frykten den er akkurat like stor som når de kom til verden
Og når de blir voksne er det deres tur å gifte seg
Det er jo sånn i dag at ofte kommer barna først og så blir det bryllup
Kanskje er det derfor klumpen kom den dagen
Når det nærmer seg bryllup, er det noe som heter bryllupsnerver
De kommer gjerne hoppende inn i magen, ikke bare til brudeparet men også til brudeparets foreldre
Og kanskje aller mest mødre/svigermødre
Mens brudeparet har nok med å tenke på den praktiske planleggingen, tenker jeg mer på det følelsesmessige
Jeg har lyst til å henge opp godværskyer over ekteskapet deres
Måtte dere få mest av de gode dagene sammen
Å bo sammen et helt liv, det er slett ikke bare rosenrødt
Å huske at man kommer lettere til gode løsninger med milde ord og varme kjærtegn, enn harde ord og uforsonlighet
At man må være opptatt av hva man kan gi, ikke hva man skal kreve
At man ikke kan endre den man bor sammen med, men kun endre seg selv
Noe jeg selv ikke fant ut før det var gått ganske så mange år
Bra jeg har en ganske så tålmodig mann
Vi har så lyst til at den vi bor sammen med skal gi oss alt vi har behov for
At alt skal være så perfekt
Og helst slik vi selv ser på det som perfekt
Det er lett da å glemme at man er to med ulike synspunkter på hva perfekt er og at man må møtes på midten
Da er det så lett å glemme at det perfekte er umulig
Man må gi til seg selv, man kan ikke kreve noe fra noen andre
Ingen andre kan gjøre en lykkelig, det må en ta ansvar for selv
Men så er det så fint at det man gir til seg selv, gir man også til andre og da får man det samme tilbake
Jeg har to sønner og jeg er så inderlig stolt av dem begge to
For oss foreldre er det jo de to flotteste og flinkeste karene som finnes i hele verden
Når man har to sånne flotte sønner, ja da dukker det gjerne opp noen flotte svigerdøtre også
Kjære Brudepar
Da er dagen kommet som det så fint heter.
Dagen dere har planlagt i lang tid
Den første dagen i resten av deres liv
Ta godt vare på hverandre, husk kjærligheten til hverandre også i hverdagen
Lykke til med livet og ekteskapet
ps litt redigert, men fortsatt litt tårer fra mor /svigermor.
Og når denne sangen ble sunget så vakkert i kirken, ja da rant det elver av tårer med meg når jeg tenkte på hvor rik jeg var som hadde så fin familie.
Gratulerer så masse. Ja, det er noe rart det der. Ungene bekymrer oss alltid, selv om de er verdens søteste. Alltid glad når de er glade. Det følger oss hele livet det der. De som ingen unger har, har det nok lett var det en som sa. Men da svarte en jeg kjenner. Husk at når jeg ikke har egne, så bekymrer jeg meg for alle dine. Godt å tenke på da. Klem fra meg. 🙂
Ja, og for mange er det stor sorg å ikke få barn og det har jeg stor forståelse for og nettopp derfor føler jeg meg stå takknamlig og rik på disse dagene, så får jeg heller leve med det som er skummelt 🙂 natheless:
Du setter ord på det som finnes i så mange, mange mammahjerter ❤️ Pleier å si at en har det ikke bedre enn barna har det… sliter de så sliter jeg… men aldri om jeg ville vært barn og barnebarn foruten ❤️❤️🎁
Ja, det er sånn, vi kjenner det på magen og vi bekymrer oss selv om vi prøver å la de gå og vet at de må få sin lærdom 🙂 Liv Hilmen:
Så fint skrevet! Barna våre har vi med oss hele livet uansett hvor gamle de blir. Nydelige brudebilder også 🙂
Fin tale da 🙂 Tenk sånn er det med barn. Men man blir aldri ferdig med å VÆRE barn heller… Med alt det betyr også 🙂
Ja, det er også sant 🙂 frodith:
Ja, vi har en veldig flink fotograf i bygda 🙂 margarites:
Gratulerer så mye!! En vakker tale fra mor/svigermor! <3
Takk 🙂 karidansen:
Nydelig tale Mariann. Klem. 🙂
Takk 🙂 Kristin M.:
Så nydelige ord, tanker og tale❤️ det fineste i verden man kan ha❣️
<3 Magnhild Sandstad: