Husker du nå at alt er som det skal være, lille venn

Husker du nå at alt er som det skal være, lille venn

Eller bekymrer du deg fortsatt

Ja, det ser vi jo at du gjør

Du er ikke helt tilstede i deg selv

Du har ikke helt oppnådd roen du søker

Det er gammel frykt du bærer på

Gamle traumer som kroppen ikke så lett vil gi slipp på

Ja, det er det nok

Du kjenner det tydeligere i ryggsekken din nå

Hva hvis, hva hvis er der fortsatt

 

Kroppen husker lett det du helst vil glemme, sånn er det, lille venn

Vi ser hvor hardt du jobber

Du strever så med de tankene

Og om natten er det verst

Når du våkner opp i panikk og er redd

Du er ikke redd for deg selv

Du er redd for de du er glad i

Du har mistet så mye, lille venn

Du var så ung, så lite klar for den harde virkelighet

Du var så alene

Alene med tankene dine

Du følte deg så annerledes

De sa det også til deg, du var ikke som dem

Et sårt barnesinn tar til seg ordene

Barnet lager sin egen versjon

Jeg er visst ikke bra nok jeg

Jeg skulle vært en annen

Jeg er visst mest til bry

 

Som voksen har du tatt tak i de tankene

Du vet det var ikke vondt ment

Du er klar over at de var glade i deg

Men de var så travle og de forstod ikke

De forstod ikke hvor spesiell du var

Du var så veslevoksen, så klok

Du så så mye mer enn dem

Du så så mye mer enn du selv forstod og kunne bearbeide

Det gjorde deg ensom, selv om du alltid var omgitt av venner

Slik kan det også være som voksen

Fortsatt  kan du føle deg så annerledes

Hvorfor alle disse tankene

Hvorfor alle disse ordene

Hvorfor alle disse følelsene når andre trekker på skuldrene men du gråter

 

Kjære lille venn, det er fordi du er du

Alt er som det skal være

Livsoppgaven din er å se

Du skal se mennesket, du skal kjenne dets følelser, dets frykt og tedsler

Hvorden kan du gjøre det hvis du ikke sanser de

Radaren din går og går

Du suger til deg av deres energier

Du omformer de til kjærlighet og sender de ut igjen

Ikke alle kan gjøre dette

Men du kan, du greier og du vet det

Du vet at denne oppgaven har du tatt på deg

Og du har sagt deg villig til å gjøre det

Du kan når som helst trekke deg, men du vil ikke

For du vet at det er dette du er

Denne levende transformatoren av energi, fra lav til høy frekvens

Som en summende bie på jakt etter nektar

Du tar dine oppgaver på ramme alvor

Du sanser og bearbeiider

Og noen ganger faller du så i frekvens og føler deg lav

Da blir du redd du skaper mer av det du ikke ønsker deg

Men det er mest frykt, lille venn

Så lenge intensjonen din er god, så skaper du det gode

 

Se der ja, nå puster du lettere

Du er fortsatt så redd for å ødelegge, for å være til bry, at du ikke skal gjøre noe riktig, ikke være bra nok for de

Å lille venn, hvor du strever med å være bra nok

Du vet jo så inderlig hvor god du er

Men du kan ikke redde hele verden

De må lære å redde seg selv, det vet du

Ja, det vet du

La nå frykten din igjen gå

Alt er som det skal være

Løsningen er å være i nuet akkurat nå, ikke i fritid, ikke i fremtid, men akkurat nå

La øyeblikket akkurat nå, være bare ditt

La det være et øyeblikk du er i kjærlighet til deg selv

Senk skuldrene, pust ut og bare vær tilstede, lille venn

Du er så god, så god

I dag

 

6 kommentarer

Siste innlegg