hits

Peter May, Lewisbrikkene

Peter May, Lewisbrikkene

Ja, da er det slutt. Min tid med Fin Macleod er over. Svarthuset, Lewismannen og Lewisbrikkene.

Fantastiske bker. Det rare er at hvis noen hadde forklart dem for meg, ville jeg sagt at denne type bker liker jeg ikke. Det er krim men mest roman. Det er mye beskrivelser av landskap, noe jeg vanligvis ikke kan fordra, men her blir jeg helt oppslukt. Jeg nsker s sterkt f dra til Hebridene.

Jeg kan ikke sette fingeren p hva det er som gjr at jeg liker disse bkene s innmari godt. Som krim blir den bare spennende helt p slutten, men hele historien er spennende selv nr den ikke bare handler om drapet, det er rett og slett en godt skrevet fortelling, levende fortalt.

Sitat:

Merkelig nok tenkte han aldri p det som annet enn tantens hus. Aldri sitt hjem. Og likevel hadde han tilbrakt strstedelen av barndommen der, i et kaldt og fuktig soverom med rustne karmer rundt kvistvinduet som vendte ut mot den steinete stranda nedenfor. Han husket frste gang hun hadde tatt ham med seg dit fordi det skulle vre hans nye hjem. Bare dager etter at foreldrene omkom. Han hadde noen f eiendeler i en liten, brun koffert som hun hadde lagt p sengen og bedt han pakke ut av, mens hun gikk og lagde middag til dem. Han satt der alene mens den fuktige kulden fra madrassen under ham sivet inn i sjelen, og han grt.

N sto han p den hullete asfalten foran huset og s opp p vinduet i det rommet, et vindu som frte inn til en fortid han ikke hadde noe nske om gjenoppleve. Og likevel var den alltid der,. I bde gode og vonde minner. Om et liv som for lengst var forbi, befolket av mennesker som for lengst var dde. Og det var ikke mulig flykte fra det.

Som s ofte fr lurte han p hva som var meningen med alt sammen. Var vi virkelig her bare for formere oss og dra videre, etterlate avkommet vrt p jorden for gjre det vi hadde gjort, som vre fedre hadde gjort fr oss, og deres forfedre fr dem. En meningsls sirkel av fdsel, liv og dd?

Jeg tror jeg vet hvorfor jeg liker bkene til Peter May. Det er fordi jeg tror p han. Det er som om han selv har opplevd det han skriver om. Jeg kan lese romaner og ikke like dem fordi de ikke kryper inn i meg, de blir bare ord. Mays bker blir ikke bare ord, de blir virkelighet inni meg. Jeg ser for meg den lille Fin som sitter der med kofferten sin og jeg ser ut av vinduet sammen med han og jeg fler det han fler. May har rett og slett en mte skrive p, som passer meg. Derfor kan jeg plutselig lese beskrivelser om landskap som i andre bker kan bli kjedelige for meg. Han fr dratt meg inn i dette landskapet p et vis, som om jeg hrer hjemme der.

Merkelige greier men er det ikke nettopp derfor vi elsker bkene og ulike bker. De noen elsker, hater noen andre, nettopp fordi vi er forskjellige vi mennesker.

Det blir spennende flge Peter May videre eller Lewisbkene.

Mine omtaler, der finner du ogs linker til filmklipp fra Hebridene.

Svarthuset:
http://lillasjel.blogg.no/1491657185_bokomtale_svarthuset.html

Lewismannen:
http://lillasjel.blogg.no/1514659161_lewismannen_peter_may.html

Klikker du p linken under,kan du lese historien om forliset av Iolaire, der 200 menn omkom, bare noen meter fra land. Her er det ogs mye annen informasjon om Hebridene. Mange nydelige bilder hvis du pner denne linken og du kan se alle stedene May skriver om i bkene.

https://www.virtualheb.co.uk/iolaire-disaster-western-isles/

Bilde og tekst er hentet fra Goliat forlag som ogs har sponset bkene.

Fin Macleod, n sikkerhetssjef for en privat eiendom p Isle of Lewis, fr i oppdrag etterforske ulovlig laksefiske i innsjene p eiendommen.

Under etterforskningen gjenforenes Fin med Whistler Macaskill, hans bestevenn i tenrene, n slsskjempe, einsting og lommekjent i villmarka. Whistler har lenge bret p en hemmelighet, og nr gjenforeningen plutselig tar en mrk, voldsom vending, og Fin setter sammen brikkene fra fortiden, innser han hvordan sannheten kan delegge.

Lewisbrikkene er den tredje, avsluttende delen i Peter Mays Lewis-trilogi etter Svarthuset og Lewismannen.
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar