Av og til har jeg behov for å engasjere meg for å få fart på egen utvikling
Jeg vil ikke å låse meg og kun se meg selv.
Kanskje jeg ikke en gang ser meg selv,, så opptatt er jeg av min egen sannhet.
Jeg liker ny input og nye vinklinger.
Kanskje er de ikke riktige for meg, men jeg liker å leke med tanker som en del av min lærdom.
Det er viktig at man ikke engasjerer seg ved at man drar seg ned i frekvens, men er nøytral og undrende og åpen .
Jeg føler vi alle innimellom trenger å gå ut av vår egen lille komfortsone og tenke litt utenfor vår egen lille boble.
Mye læring har kommet til meg på den måten, for ofte liker vi ikke å endre på noe som vi har holdt fast i som vår sannhet.
Det er ikke morsomt når vi føler noe vi har trodd på en mannsalder, likevel ikke stemmer, det er kun en illusjon vi har lurt oss inn i.
Jeg er ofte negativ i utgangspunktet når jeg får noe nytt servert.
Nettopp derfor har jeg godt av å øve meg på å være mer nøytral og åpen.
Tenk på alle de som har kommet med spennende nye tanker.
Er ikke jorden flat, men rund?
Kan man ha maskiner man flyger med i luften?
Er det mulig å få til elektrisitet?
All teknologiutvikling krever nye tanker, nye løsninger.
Kanskje trenger også vi å ta våre sannheter opp til vurdering innimellom.
Har det kommet til ny kunnskap som gjør at vi kan endre vår sannhet?
Er det vi har trodd på som riktig, kanskje litt annerledes enn vi har trodd?
Dette gjelder også hva vi mener om mennesker.
Kanskje tar vi feil?
Kanskje er det helt annerledes enn vi har innbilt oss.
Hjernen vår liker nemlig det som er konstant, tryggheten i å vite.
Men hvis vi kjører i samme spor i alle år, vil vi ikke lære noe nytt.
Fordi om vi stiller oss undrende og åpen til andres innspill, er vi ikke nødt til å skifte mening.
Men vi kan ikke fordømme de som ser noe annet enn oss.
Det kan komme til å vise seg at de har rett.
Så neste gang du er helt sikker på noe du tror på, snu litt på tankene.
Prøv å gjøre de litt annreledes, be om innspill, snakk med de som er uenig.
Ikke noe er så spennende som å snakke med de som ser på noe helt annerledes enn deg selv.
Kanskje klarer du ikke å forstå det, men du kan lytte og respektere at dette er deres tro.
De har krav på samme respekt for det de tror på, som du har fra dem.
Det er ofte lett å glemme.
Mange roper opp at noen ikke forstår dem.
Da må de spørre seg om de forstår de som ikke forstår dem.
Dette går nemlig begge veier og det er det veldig lett å glemme.
Forlanger du noe fra noen andre, må du være i stand til å gi tilbake det samme.
Så gi deg selv en øvelse i neste samtale når du møter noe du ikke tror på.
Ikke avvis, men vær åpen og be om mer kunnskap.
Det er helt ufarlig men sunt for hjernen.
I dag
Eksempel på hva slik undring har ført til av endring:
http://lillasjel.blogg.no/1520179305_nd_og_energi.html
Jeg tror det med passe utfordringer, passe nye ting, er viktig.. FOR mye eller FOR lite er ikke bra for MEG hvert fall 🙂
Det er helt sant at det er viktig å lytte til dem med andre meninger og med annen kunnskap enn en selv har. Først kan det føles litt rart, men det kan hende man endrer egen mening også pga ting man har hørt eller lært fra andre. Og det er vel igrunnen mye sånn vi får ny kunnskap eller vekker nysgjerrigheten til å lære mer selv også 🙂
Jepp, jeg er ikke bestandig så flink til det, så jeg trenger å øve :)margarites:
Ja, litt nye tanker er fint av og til 🙂 frodith:
Vi har alltid mye å lære…hele tiden. Og en sak kan også ha flere sannheter. Alt etter hvem som tolker 🙂
Og respekt, det bør vi ha.
Der tar jeg et eksempel i meg selv…jeg respekterer andre mennesker samme hvilken tro de har, og håper at de respekterer meg også, selv om jeg skulle ha en annerledes tro og tankegang enn dem selv 🙂
Jeg er nok ikke så fordomsfri som jeg burde, tviholder litt på egne sannheter også. Boken Det store i det lille, viste meg også noe. Den må du lese, den av Jodi Picoult. Eva: