Hvorfor liker ikke jeg deg eller du meg?

 

Jeg er jo en grubler

Jeg er og veldig glad i mennesker

Noen knytter jeg meg til på sekunder

Jeg ser dem og putter dem inn i hjertet mitt

                     

Noen liker jeg ikke

Jeg lurer på hvorfor

Hvorfor er det noen jeg ikke liker

Da utelukker jeg selvfølgelig de som har gjort onde gjerninger og vi misliker av den grunn

Men vanlige mennesker vi har rundt oss i lokalområdet eller som vi møter i ulike sammenhenger

 

Hvilke kriterier går vi etter

Vi vet det jo egentlig ganske raskt

Vi får en sånn følelse i kroppen at uff, nei, denne personen liker jeg bare ikke

De er egentlig ikke nødt til å si stort heller

Noen kjenner vi kanskje ikke, vi vet bare hvem de er

 

Likevel dømmer vi dem som personer vi selv ikke liker

Jeg forstår jo godt at noen ikke liker meg

Jeg stikker jo nesen min i alt mulig, blander meg inn i det jeg ikke har noe med, prater i munnen på folk, virker veldig belærende

Da forstår jeg at folk kan reise bust og holde seg unna meg

I tillegg har jeg en stemme som kan være både høy og irriterende:)

Likedan hvis de har litt dårlig selvtillitt, da kan de føle at jeg tråkker på dem, selv om det langt fra er min intensjon

Men hvorfor jeg selv misliker noen, får jeg ikke helt tak på

Hvorfor liksom

 

De fleste av oss liker ikke sladder

Vi hater når noen går bak ryggen vår og prater om oss

Vi ser og litt ned på disse som gjør det, sier noen mindre pene ord om dem

Kanskje vi sender en sms eller en melding i chatten til en venninne om hva denne personen har sagt eller gjort

Eller gjør vi ikke det

Nei, det gjør vi vel ikke ,for vi er vel ikke sånn

Eller er vi det

Er det noen som er så snille og flinke at de aldri prater bak ryggen på noen

Jeg innrømmer det jeg, at jeg kan gjøre det

Jeg er ikke noe person som hverken er snillere eller flinkere enn noe annet menneske

Jeg er imidlertid blitt mer oppmerksom på det, så jeg gjør det mye mindre enn for noen år siden

Jeg arbeider med saken, men glemmer meg innimellom fortsatt

Gjør ikke du det

 

Jeg har jo stor respekt for mangfoldet

Jeg liker å bli kjent med mennesker

Jeg elsker at vi er forskjellige

Jeg setter så stor pris på de som tør å synge ut og si meningen sin

Jeg er og veldig glad i de som er uenig med meg, for det er da de mest givende samtalene finner sted og det er da man lærer mest

Jeg kjenner jo masse mennesker og de har jo alle forskjellige egenskaper og måter å være på

Det er jo det som gjør livet spennende og jeg setter så stor pris på det

Likevel er det en eller annen som jeg , grrrrrr, denne liker jeg ikke

Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er en gang

Hmmmm, det er litt rart synes jeg

I dag

4 kommentarer
    1. Du får sagt det du! Noe av det jeg liker aller best ved deg er din ærlighet og likefremme væremåte. Det er ikke så mye forstillelse med a’ Mariann, og det føles trygt! Ganske god selvinnsikt har du også, og jeg kjenner meg igjen i mye av det! Jeg vet at jeg er en person som kan både provosere og forarge. Diplomati er ikke min sterkeste side! Nei, noen liker vi bare ikke, uten at vi kan forklare hvorfor. Heldigvis er det gjerne slik at de vi liker veldig godt som regel liker oss – og det samme gjelder for dem vi ikke føler særlig godhet for. De liker trolig ikke oss så godt heller! Ingen liker alle, men de fleste liker/blir likt av NOEN! <3

    2. Jeg har vel ingen jeg direkte missliker..men det skal utrolig mye til for at jeg skal ha lyst til å bli kjent med noen.. slå av en prat om jeg møter noen kan jeg da :)) Utenom familie har jeg 3-4 venninner som jeg “klaffer”godt med ..og vi er ganske like med det at vi ikke trenger være sammen så ofte og det passer meg bra :)) Jeg liker best di som er enig med meg jeg da..hehe…

    3. Hehe. Jeg liker de som tør å være seg selv og dermed også uenig med meg 🙂 Men de må godta meg som jeg er. Jeg har mange venner og med ulike interesser. Jeg har mange jeg kun kjenner fra nettet også. Det er i grunnen det samme der. Noen connecter man med mens andre føler man ikke noe for 🙂 annebe:

    4. 🙂 Ja, her er det ikke noe skjult agenda, Hehe. Jeg prøver å se meg sek. Men jeg får meg en aha-opplevelse innimellom, og det er ikke bestandig jeg liker den, slik som når jeg leste boken Det store i det lille, Jodi picoult. Jeg innbilte meg at jeg ikke gjorde forskjell på folk men jeg er nok mer fordømmende enn jeg liker å tro 🙂 karidansen:

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg