Jeg savner meg selv skrev jeg i et innlegg.

http://lillasjel.blogg.no/1524649883_jeg_savner_meg_selv.html

Noen lurer kanskje på hva jeg mener med det.

Er man ikke bestandig seg selv.

Jeg er ikke det.

Jeg elsker perioder der jeg er i flyt.

Da svever jeg på en måte avgårde i perfekt harmoni inni meg.

Ordene daler ned, jeg har innsikt, kontakt med mennesker og jeg føler meg skapende.

Mest av alt føler jeg at jeg er meg selv når jeg er på Arthur Findlay college.

http://lillasjel.blogg.no/1502264527_yeah_endelig_gr_det_opp_et_lys_arthur_findlay.html

Der er jeg i et modus jeg ikke er noen andre steder.

Som om jeg er den ekte meg, som et fortapt barn som får komme hjem.

 

 

Etter jul har jeg vært mye syk.

Først hadde jeg feberkuler og hoste et par mnd.

Det gikk til slutt over og jeg gledet meg til våren.

Jeg skulle ut og gå tur og endelig være friskere.

Så trekte jeg en visdomsjeksel og fikk komplikasjoner.

Jeg har smerter enda, etter tre uker og leter febrilsk etter hjelp.

Jeg river meg i håret av frustrasjon, jeg tar til tårer av fortvilelse.

Hvorfor blir jeg igjen stoppet, hvorfor må jeg fortsatt holde meg i ro.

Jeg er ikke ute etter noe så synd i deg det er, for det er det slett ikke.

Det vil ikke hjelpe meg, det drar meg bare mer ned.

Jeg er ikke deprimert men jeg er lei, lei av å slite med den fysiske kroppen

 

 

Jeg er medlem i en gruppe der de har en egen sytehjørne.

Der kan du legge inn din frustrasjon for å få lufte det ut.

Jeg vet at man av og til må lufte ut frustrasjonen.

Jeg tenkte kanskje skulle jeg gjøre det i dag.

Det første som slår meg er setningen fra et medmenneske.

Jeg har akkurat fått vite at jeg har kreft.

Det er som om den setningen lyser mot meg.

Jeg tenker skam deg du menneske, som syter over smerter etter tannfelling.

Hvor mange ville vel ikke ha byttet med deg.

Ja, du har noen begrensninger, vi skjønner det kan føles tøft, men det går over.

Med en setning ble jeg satt på plass.

Ja, jeg har lov til å være lei og frustrert, men jeg må hente meg inn igjen.

Denne perioden får jeg tåle.

 

 

Så ja, jeg lengter etter å være meg selv.

Jeg lengter etter å gå tur.

Jeg savner inspirasjonen, ordene som flyter

Men det kommer i takt med våren.

Snart er jeg klar for å dra til Arthur Findlay igjen.

Og i går hadde jeg et nydelig møte med et medmenneske.

En jeg traff, nettopp på Arthur Findlay, og det var så fint å møte henne.

Ikke at jeg tror det er tilfeldig.

Jeg følte så sterkt jeg skulle bli med gubben en tur til kjøpesenteret på Moa, utenfor Ålesund.

Jeg kunne shoppe mens han var på kurs.

Plutselig hørte jeg noen si navnet mitt og der stod hun.

Hun bor i Oslo, så jeg hadde da aldri drømt om å møte henne her.

Da ble det en god klem og et hjertelig møte sjel til sjel.

 

Jeg vet at alt kommer i etapper.

Når en etappe er over, kommer ny lærdom

Og ordene er igjen på vei til meg

De dalte ned fra sky i dag som et tegn på at jeg er på riktig vei

Jeg gleder meg til igjen å være meg selv

I dag

 

Når jeg så ser på klokken er den 12.12

http://sacredscribesangelnumbers.blogspot.no/2012/09/angel-number-1212.html

Angel Number 1212 is a powerful sign that you are to step out of your comfort zone and take new directions and/or begin new projects and ventures that you have been wanting to do for a long time now.  Angel Number 1212 encourages us to release our fears and apprehensions and get on with pursuing our passions and purpose.