Hvorfor har vi ofte så problematisk forhold til våre foreldre

Nå er det jo ikke sånn med alle

Mange har jo et ypperlig foreldre/barn forhold

Heldigvis

 

Men mange sliter med relasjonen til  sin mor eller sin far eller begge to

Og i alle aldre, både barn og voksne

Man føler seg ikke bra nok

Man føler at alt en  gjør er feil

Skal tro hvorfor det er sånn

 

Mens vi er et foster i mors liv, dannes eggene som igjen skal bli til våre barn

Vi er jo og en del av vårs mor liv i 9 måneder

Vi puster sammen, deler alt

I tillegg blandes vi med gener fra vår far

Får vi da med oss en del av ballasten vår mor og far drar på fra sin barndom

 

Den yngre generasjon er i opposisjon mot generasjonen over

Vi greier ikke å se at våre barn har de samme behov for å stå på egne bein som vi hadde i samme alder

Vi var i opposisjon mot egne foreldre men mine barn skal gjøre som jeg vil

Er det sånn det er

 

 

Når så mange sliter med foreldregenerasjonen

Greier vi å se om våre barn har det bra

Vi ønsker at våre barn skal ha et perfekt liv og greie alle utfordringer

Vi ønsker også at de skal gå gjennom livet uten å møte motstand

Vi vet jo at dette er umulig

Hvorfor higer vi etter det da

Vi vil de skal ha det bedre enn det vi hadde

Ja, vi vil vel det

Hva gjør vi så for at de skal få det

 

Jeg ser jo alle “elsker mine barn” statuser på facebook

Noen misbruker barna sine seksuelt

Noen bruker vold

Mange ruser seg så de ikke følger med hva barna gjør på

Noen barn får bare kritikk og harde ord

Mange barn blir sendt mellom foreldrene som pakker, alene med  fly og buss og tog

Hvor ofte hører vi ikke om en far eller mor som ikke får treffe barna sine

Alle barn har rett til å se både far og mor uansett hvilke årsak det er til konflikten

Men å holde dem borte vil lage traumer for barna som slår ut i voksen alder

Mange bruker barna sine for å straffe motparten i konflikten

Er vi for snar til å skaffe oss barn sammen med ny partner

Mange når nesten ikke å føde barneet før forholdet er slutt

 

I dagens skilsmissefamilier deles det ofte ut nye familier som ungene knytter seg til

Altfor ofte tas denne familien bort igjen

Hva gjør dette med barna

Er det vits i å knytte seg til nye personer når de like gjerne forsvinner ut igjen

 

Når Märtha eller Mette-Marit eller Snåsamannen snakker om healing og åndelighet, raser mange av sinne

Hvor er sinnet mot det som gjøres mot barna våre

Når vi hører om de verste sakene om misbruk og vold, ytrer vi oss med hatmeldinger

Men hva med hverdagen

Er vi for snar til å glemme

Hvorfor står vi ikke på barrikadene og kjømper for alle barna

 

Bryr vi oss i hverdagen

Ser vi saklig på hva vi selv gjør

Greier vi å være ærlig å se om vi behandler våre barn så bra som vi burde

Greier vi å tåle ting hvis det er til det beste for våre barn

Eller er det bare oss selv vi tenker på

Greier vi å sette barna før oss selv

 

 

Jo, de fleste gjør nok det

Det er mange som gjør så godt de kan og mer til, for sine unger

Heldigvis

Noen ganger må man gjøre det beste utav vonde situasjoner

Vi greier ikke å gjøre alt så perfekt vi burde

 

Jeg mener ikke med dette å dømme noen

Jeg er ikke perfekt selv, så jeg har ingen grunn til å dømme andre for ikke å være det

Jeg synes bare vi skal reflektere litt over hvordan det er å vokse opp i dag

Se litt saklig på hvordan barn og ungdom har det i dag

Det er helt klart at barn og unge må forholde seg til en hverdag som  er helt annerledes enn når vi vokste opp

Jeg sier ikke at den er bedre eller verre, bare annerledes

Den er enda mer annerledes enn når våre foreldre igjen vokste opp

 

Hver generasjon har sine utfordringer

Greier vi å se det

Greier vi å takle det

Greier vi å gjøre bedre for våre barn enn det var i forrige generasjon

Jeg bare spør

Jeg har ikke svarene

I dag