Reklame |

 

Jeg holder på å lese en bok som heter, Når kroppen sier nei – Prisen vi betaler for skjult stress.

Jeg er bare halvveis i den, for lesingen går sakte.

Dette er ikke en sluke på en,to, tre bok.

Det er en bok til ettertanke og refleksjon.

Det er også mange sterke historier i den, som jeg trenger å beholde avstanden til.

Det er nemlig lett når man leser denne boken å sammenligne med seg selv.

Derfor leses den i små biter av gangen.

 

Den tar for seg ulike kroniske og alvorlige sykdommer.

Undersøkelser er gjort blant de som får disse sykdommene.

Og det er aldeles skremmende å se hva følelsesmessig indre stress, kan føre til.

Dette med at man undertrykker følelsene sine.

Man skal være oppofrende, snill og grei.

Det er derfor jeg påpeker hver gang jeg skriver om positiv tenking, at det betyr ikke at man skal fornekte det man føler.

Det man føler skal man ta på ramme alvor.

Man skal finne ut hvorfor man føler som man gjør.

Ofte går det tilbake til barndommen.

Men det man blir påført i barndommen har en tendens til å gjenta seg.

Er man vant til å være snill pike som barn, fortsetter man med det som voksen.

Må man gå på tå hev som liten, gjør man det som stor.

Er man vant til å lyve for å måtte dekke over hjemmeforhold, er det stor sannsynlighet for at det fortsetter når man er voksen.

Fysisk kropp og mental kropp henger sammen, den ene påvirker den andre.

 

Når jeg ofte oppfordrer til å elske seg selv, så betyr ikke det at man skal bare være snill og god og ettergivende.

Det betyr at man noen ganger må banke i bordet og si at dette finner jeg meg ikke i.

Denne gangen sier jeg ja til meg og ikke til deg, fordi jeg har behov for det.

Det betyr at man skal sette grenser for seg selv.

Man skal legge til rette så man selv har det bra.

Noen vil da dra frem at da blir verden så egoistisk.

Jeg påstår at nei, det blir den ikke, det blir motsatt.

Ved at vi forstår egne behov, vil vi også forstå at andre har behov.

Hvis vi har behov for alenetid, vil vi også anerkjenne at andre har det.

Når vi sier vi må hvile, vil vi hjelpe til så andre får hvile.

Det vil skape en bedre forståelse for hverandre.

Å bli glad i seg selv, går ikke på bekostning av andre.

Det gir heller mer rom for å hjelpe andre, for vi får mer overskudd og blir friskere.

Så ta følelsene dine på ramme alvor.

Ta deg selv på alvor.

Lær deg selv å kjenne.

Hva gjør at du reagerer som du gjør i situasjoner du møter.

Holder du deg selv nede, setter du andre før deg selv, tier du når du skulle snakket, osv

Husk at når kroppen sier nei –  da skulle du ha lyttet for lenge siden.

Det var mine tanker

I dag

https://www.facebook.com/Fluximpuls/

Anmeldelse kommer når boken er ferdig lest. Den er sponset av Flux forlag.