Da kommer det endelig en oppdatering fra mitt bli frisk prosjekt.

Det har nå pågått i mange år.

Kort resyme:

Jeg har gått på stoffskiftemedisiner i 20 år.

Disse medisinene fikk jeg fordi jeg var konstant sliten.

Det har imidlertid vist seg at det skulle jeg nok ikke hatt.

Kroppen min  var utslitt etter å ha hatt utallige infeksjoner og antibiotikakurer, helt fra jeg var baby.

Stoffskiftemedisinene gav meg et boost, så jeg fikk bedre perioder, men jeg ble aldri helt frisk.

Allerede i 2012 forstod jeg at jeg kanskje kunne slutte med medisin.

http://lillasjel.blogg.no/1335203835_pippii_inspirasjon.html

Det jeg den gang gjorde feil var å lytte til endokrinologen, som sa jeg kunne kutte alt på en gang.

Det gikk ikke,for kroppen fikk sjokk.

Stoffskiftet ble veldig, veldig lavt og til slutt sa fastlegen at dette går ikke lenger.

Jeg startet så på igjen med medisin.

Da skrev jeg dette innlegget.

http://lillasjel.blogg.no/1354881824_bare_en_liten_pille.html

 

Årene går og jeg blir ikke bedre om jeg får medisin.

Jeg prøvde å bytte ut syntetisk levaxin, med mer naturlig Armour.

Fortsatt kan jeg føle meg bedre i perioder og da helst på sommeren.

Når så vinteren kommer, får jeg infeksjoner og blir satt tilbake i lang tid.

Denne siste perioden har vart fra midten av august frem til nå slutten av februar.

Så selv i perioder der stoffskiftet tilsynelatende skulle vært bra, har ikke jeg kjent noe forskjell.

Og kroppen blir mer og mer utmattet, i og med at jeg ikke får brukt den.

 

Jeg har i  to perioder søkt private leger.

Dette fordi jeg har følt jeg har ikke blitt tatt på alvor hos det offentlige helsevesen.

De har rett og slett ikke hatt kunnskap nok til å rådgi meg.

Nå har jeg Lars Omdal på Balderklinikken, som lege.

Han er en av de fremste ekspertene på stoffskifte i Norge.

Sammen ble vi enige om nok en gang å prøve å slutte med medisiner.

Han sier at hvis jeg ikke blir bedre av medisinen, kan det være at den blir noe av problemet.

Den har ikke samme boost-effekten lenger og de dårlige periodene vil bare bli dårligere.

De siste seks månedene har jeg derfor trappet ned sakte, sakte.

Og denne gangen bestemmer jeg selv tempoet.

Jeg er nå gått ned en tredjedel.

For de som tar armour, er jeg nå nede på 60, 6 dager og 45 den siste.

Jeg går ned 15 hver 14.dag, men hvis formen er fin, går jeg ned raskere.

 

Nå fikk jeg svar på de siste prøvene.

Ja, stoffskiftet er i laveste laget, men ikke noe ekstremt.

Og…………det er ikke lavere enn det var i høst.

Med andre ord, stiger mitt eget stoffskifte, tilsvarende det jeg reduserer i medisin.

Det er bare helt fantastisk.

Det vil si at min egen kjertel produserer mer naturlige hormoner.

Fastende insulin er fortsatt høyt, langtidsblodsukkeret ligger i grenseland og kolestrolet er litt høyt.

Fastlegen sendte melding om at han anbefalte time hos han.

Han skrev jeg hadde for høyt kolestrol og for dårlig stoffskifte.

Jeg har ikke underrettet han om prosessen jeg nå holder på med.

Denne gangen stoler jeg på meg selv og jeg stoler på Omdal.

Han gir råd, men det er jeg som bestemmer.

 

Jeg vil ikke ta mer kolestrolmedisiner.

Jeg tok de først et år, så sluttet jeg og etter fastlegens anbefalinger prøvde jeg igjen.

Jeg blir i dårligere form av de tablettene og sluttet på nytt.

Jeg har ikke noe faretruende høyt kolestrol, selv om det er forhøyet.

Jeg har tatt ultralyd av blodårene og de ser normale ut.

Jeg har heller ikke noe alarmerende høyt fettstoffer i blodet.

Kostholdet mitt er det heller ikke noe å utsette på, selv om det er rom for forbedringer.

Jeg tar heller ikke metformin for blodsukkeret, av samme grunn.

Jeg tror at ved at jeg tar tabletter for alt, holder jeg bare sirkelen i gang.

Jeg tar tabletter for høyt blodtrykk og de kommer jeg ikke til å ta bort….. enda

 

Men…………..

Hvis jeg var i dårlig form, ville jeg ikke fortsatt nå.

Da ville jeg igjen ha økt med medisiner.

Men jeg er i bedre fom.

Jeg er våken om morgenen når jeg står opp.

Før så ville jeg liksom ikke våkne og kroppen var sirup.

Nå kommer motorikken i gang og øynene holdes oppe.

Det er den største forandringen.

Selvfølgelig har det også med at det er lysere ute.

Konsentrasjonen min er bedre, jeg leser bøker så sidene flagrer rundt meg.

Kroppen er raskere i bevegelsene, som om den nå har kommet opp på toppen etter å ha kjørt på for lavt gir opp bakken.

Men fortsatt må jeg ikke stresse og heller ikke hive meg i gang med for mye på en gang.

Etter påske er målet å begynne med turgåing igjen.

Det har jeg savnet veldlig men har ikke fått det til.

Jeg er derfor utrolig lettet, for jeg ble litt bekymret da jeg fikk sms fra fastlegen kvelden før jeg hadde time hos Omdal.

Jeg var litt redd jeg måtte gi opp på nytt.

Men foreløbig ser og kjennes det riktig så bra ut.

I dag