Personlige LIllasjelord, skrevet til et medmenneske, ønsker du dine ord ta kontakt på Lillasjel eller sms 99467178, kr 400,-

 

Du er så sart og så inderlig vakker

En følsom og kreativ sjel

Men du gir ikke deg selv kreditt for den du er

Du skulle helst vært det alle andre er

Du ser ikke helt den vakre skattekisten du bærer på

Det er som om vakker musikk strømmer gjennom deg

Som om du spiller på cello eller fiolin, de vakreste, sarteste tonene

Men så hører du selv bare ompa ompa

Du er slett ikke fornøyd

Du stiller krav til deg selv om å være noe helt annerledes enn det du er skapt til

Det må du bestemme deg for å slutte med

Du må omfavne den du er

Du har så mye vakkert i den kisten din som du fnyser av

Det er som om du tar ting opp fra den, vurderer det, fnyser og så kaster det fra deg

Nei, dette er ikke bra nok og ikke dette og slik holder du på

Slik er du ikke mot vennene dine

De verner du om som fuglemoren om ungene i reiret

Du dytter bomull rundt dem og vet ikke hva godt du skal gjøre

Men med deg selv, er det noe helt annet

Da er du så streng

Det er noe der i ryggsekken din som du har båret på for lenge

Det henger igjen fra du var barn

Da ville du også være en annen

Du ville hoppe høyest og springe fortest og gjøre alt så innmari perfekt

Men så fikk du det ikke til

Det ble et stort nederlag for deg

Du så opp til alle som klarte noe du ikke selv klarte

Og så glemte du å se hva du selv var god til

Og slik er det enda

Det lille barnet strever fortsatt med å skulle gjøre det andre  gjør

Det er da du må huske at det er ikke det du er ment til å gjøre

Du skal gjøre det de ikke greier

 

Du skal gjøre det som er vakkert

Du skal skape, du skal lage harmoni, du skal passe blomstene så de får vokse

Du er her for alt det vakre

Du skal med dine varsomme hender stryke kinn og skape rolig glede

Du skal lindre andres smerte ved å være tilstede for dem

For du ser dem slik ingen andre ser dem

Du ser ikke alt dette vakre inni deg

Du ser ikke det oppkomme av kjærlighet du bærer i hjertet ditt

Som du øser ut over dine medmennesker, små  og store, to og fire bein og alt som gror

Du er som en hage full av de vakreste blomster

Men så har du satt gjerder rundt hagen så ingen får se inn og oppdage skjønnheten

For du ser det ikke selv

Du prøver å luke så det skal se fint ut men du ser bare ugresset

Hei der, dette må ta slutt, du forstår det selv også nå

Det er noe som løsner inni deg når du får ordene foran deg

Nå er tiden kommet da du skal ta deg selv på alvor

Den vakre kreativiteten i sjelen din lengter etter dagslyset

Den vil bli brukt

Og du skal bruke den for deg selv, for å nå inn i ditt innerste gjemme

Og du skal være takknemlig for den du er

 

Det er så rart dette med når vi er barn

Da former vi også voksenlivet

Men vi gjemmer det så godt i underbevisstheten at vi ser det ikke

Likevel viser handlingsmønstrene våre at slik er det

Så blir du usikker og redd, du vil ikke at alle plutselig skal se deg

Du lukker deg inne igjen, brer vingene om deg selv og gjemmer deg i frykt for å sette deg for store forventninger

Ikke gled deg for mye, da blir du skuffet, tenker du

Du skal få åpne opp hjertet ditt i det tempoet som passer deg

Men du må si ja inni deg

Når våren og blomstene og fargene kommer, skal du se på de og bruke energien de gir deg

Bruk fargene for alt det er verd

Det vil gi deg god, healende energi og booste kreativiteten din så du får brukt den

Du skal ikke være redd

Du er ikke noe barn lenger som blir skuffet når det du har sett frem til, ikke blir noe av

Gjentatte skuffelser til du slutter å glede deg

Det er over, nå er du selv sjef, nå skal du selv skape det gode for deg selv

Du skal se deg selv i speilet og si at det fortjener du

Så skal du lovrprise deg selv, hver en rynke, hvert et arr, som viser at du lever

Du skal omfavne livet ditt og tørre å åpne hjertet ditt og la alle se deg

Hva har vel du å skamme deg over

Du er som den vakreste rose og nå skal du blomstre

 

Det var våre ord til deg

Det er tiden nå for å ta mot til deg og fullt ut være deg selv

Du har så mye vakkert og så mye kunnskap inni deg

De rundt deg har sett dette for lenge siden

Det er som om du straffer deg selv med ikke å ville se

Når du bruker kreativiteten din fullt ut, vil du lære deg selv å kjenne

Sakte men sikkert, vil du blomstre mer og mer

Og det vil gi deg en enorm glede

Takk for at du er den du er, du vakre menneske

Heldig er de som får være i din varme nærhet og kjenne kjærligheten du omgir deg med

Ikke la noen knuse deg med harde ord

La de bare være, de vet ikke bedre, det er noe de selv må jobbe med og har ikke noe med deg å gjøre

De har også sin bagasje

Nå skal du ta vare på deg selv.