Jeg kjenner plutselig på en følelse

 

Jeg ligger på sofaen og leser en bok

Jeg kjenner plutselig på en følelse

Jeg forstår at den er gammel

Kanskje like gammel som meg selv

Helt fra jeg var baby

Jeg føler jeg er til bry

Det er bare styr med meg

Jeg er for travel å ha med å gjøre

Jeg skulle egentlig ikke vært der

Alt hadde vært mye bedre hvis jeg ikke var der

 

I det jeg tenker tanken, slår tårene til

De forteller meg at jeg med ett har fått tak i noe viktig

Noe veldig viktig som min kropp har båret på

En stressfaktor for et lite barn

Et barn som føler seg til bry opp igjennom oppveksten

Som prøver å gjøre sitt beste, men det blir aldri nok

Selv om de voksne nok ikke forstår det sånn

Et barn som hele tiden slet med sykdom

Det er stress å ha et sykt barn når man fra før har et slitsomt liv

Et sykt barn kan lett føle at det er til bry

 

Jeg tenker at denne tanken om at jeg er til bry, har fulgt meg

Jeg føler egentlig at jeg aldri har dugd

Selv om min rasjonelle hjerne ser mine styrker

Den ser alt jeg er flink til

Jeg har ingen problem med å se at jeg kan og vet mye

Men akilleshælen er at man føler man får ikke brukt det man er god til

Man får ikke brukt seg selv nok

Men det er da tanken kommer om at hva er nok

Jeg setter meg nemlig mål som ikke er realistisk for min kropp

Hele tiden vil jeg bare strekke meg etter mer og mer

Jeg greier aldri å slå meg til ro med at det jeg greier, er så lite

Jeg venter hele tiden på mer

Nå kan jeg gjøre litt mer og litt mer og litt mer

Og greier jeg ikke det, ja da er jeg fortsatt bare til bry som jeg alltid har vært

Du lager bestandig så mye styr om alt, fikk jeg høre

Og så jeg som bare ville alle så vel

 

Og det har bestandig vært min vonde knute

Dette at jeg blir misforstått

Når jeg bare vil alle så vel og hjelpe, og det blir misforstått

Jeg mener det bare godt

Jeg mener ikke å være vanskelig eller å kritisere eller å være vrang

Når noen oppfatter meg sånn, så knekker jeg så lett som et strå

Jeg har fortsatt ikke nok mental styrke til å bære det at noen misforstår meg

De kan være uenig med meg, det er bare fint

Det er når noen tror jeg har en annen hensikt bak det jeg sier og gjør, enn det jeg føler selv, at jeg knekker

Da prøver jeg å gå i forsvar

Jeg blir desperat etter å forklare

Jeg vil så gjerne bare være snill og god

Det er da følelsen kommer frem

Følelsen av å være mislykket, å bare være til bry

Jeg må finne ut hvordan jeg skal arkivere den følelsen så den ikke kjennes så vond ut lenger

Jeg må snakke med den lille piken inni meg

I dag

 

4 kommentarer
    1. VI må lære å ikke bli FOR flinke hvertfall 😮 Flink- pike-syndromet er ikke bra..Vi må ikke være snille og flinke og gjøre alt riktig hele tida…Lære oss å tåle å ikke måtte bli likt av alle 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg