Jeg leser veldig variert. Jeg liker svært godt feelgood romaner, men ikke hvis det blir for banalt og klisjeaktiv. Men jeg liker også krim og romaner fra flere århundre tilbake slik som romanene til Ken Follett og Ildefonso Falcones. Dette er bøker fra en tid der det var mye kriger og slakting av mennesker, voldtekter og tortur.
Sagaen om Valhall, Sigrid er ingen feelgood, det kan jeg bare si. Har du et sart sinn, ligg unna. Vi snakker Vikinger, 900 tallet. Det er rått og brutalt når høvdingene sloss om kongemakten. Mennesker blir ofret til gudene, barn, kvinner og menn blir slaktet for at høvdinene skal vinne frem.
Vi følger Sigrid Storråde som blir giftet bort til Erik, Svitjods konge, men som før giftemålet har funnet sted treffer Svend og får et syn om at hun skal bære frem hans barn. Hun blir gravid men velger å late som om barnet er Eriks, noe som slett ikke alle tror på. Hun lever i stor fare, både hun og de to små.
Jeg hadde store problemer med å følge med i starten. Det hagler inn med navn på personer, ikke bare på mennesker men også på guder. Merkelig nok hadde jeg denne uken hjulpet en venn med å skrive av noen vikingekort, så jeg visste blant annet hva det betydde når et barn ble knesatt. Da ble barnet vernet av en mann, det måtte ikke være barnets far. Barn som ikke ble knesatt, ble ofte satt ut i skogen for å dø. Det var ikke noe kjære mor den gangen. Kanskje er det derfor jeg synes det er ok å lese denne type bøker, for det var så rått og brutalt verden var på den tiden.
Først etter 300 sider oppdaget jeg at bak i boken er det både navneregister og ordliste. Det hjelper mye for det er mange benevnelser i norrøn mytologi som for meg er helt ukjent.
Liker du denne type bøker, anbefaler jeg Sagaen om Valhall. Jeg har selv bok nummer to på vent, Estrid, som jeg skal lese neste måned. Nå blir det Jussi Adler Olsen, for jeg henger litt etter med hans bøker, før jeg igjen går over til litt mer mykere feelgood igjen. Livet er aldri kjedelig for den som leser.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug som også har sponset boken.
Høvdingdatteren Sigrid er lovet bort til Erik, Svitjods konge, for å sikre freden mellom gøterne og svearne. Sigrid vegrer seg, men når Frøya, den fremste av Valhalls gudinner, viser seg for henne og lover henne et barn som skal redde Norden fra kristendommen, går hun med på giftemålet. Men før hun treffer Erik, møter hun Sven. Sven er oppfostret av jomsvikingene, Nordens mest myteomspunne kjemper. Etter en stor seier oppsøker han den mannen han frykter og hater mest, danekongen Harald Blåtann, for å bli anerkjent som hans sønn. Hvis Sven lykkes kan han nå målet sitt: å styrte sin far og bli konge av Danmark.
Møtet mellom Sigrid og Sven blir begynnelsen på en dramatisk kjærlighetshistorie, full av skjebnetunge valg og brutte løfter. Kjærligheten dem imellom skal komme til å forandre hele Norden.
Hei! Håper det går bra jeg spør. Min bestemor har hatt healing evner hele sitt liv. Hun er nå dement og jeg er så usikker om hun fortsatt har de. Vet du om det er sånn at alle mister evnene når de blir dement?
Det var et spennende spørsmål men sånn rent umiddelbart kan jeg ikke tro at evnene mistes, for alle mennesker har healingevner, selv om ikke alle åpner opp og bruker de. Men samtidig må det være en intensjon bak healingen og kanskje mister man den når man blir dement? Men vi healer også uten at vi vet det. Noen er veldig god å være sammen med, så tenk litt på det når du besøker henne. Ta på henne og snakk med henne 🙂 min svigermor kunne av og til si noe veldig vettugt når jeg gav henne healing. Hun hadde ikke ord lenger. Likevel kunne hun glimte til når hun fikk healing av meg. En gang så hun på smykket mitt og sa så fint det var og noen ganger gjentok hun hva jeg sa og jeg var en av de siste hun husket navnet på, så snakk med henne 🙂 K: