Jeg leste en gang at i en skog med hundre tusen trær finnes det ikke to like blader. Det finnes heller ikke to like reiser langs samme vei. Hvis vi fortsetter sammen og prøver å tilpasse alt vår måte å se tingene på, vil ingen av oss ha nytte av reisen. Alef-Paulo Coelho
Vi er fortsatt ute på denne reisen som heter livet
En spennende reise i ukjent farvann der vi ikke vet hva som venter oss
Hvilket humør vi vil ha på reisen bestemmer vi selv
Hvordan vi takler utfordringene underveis er også opp til oss
En ting er helt sikkert, vi kan ikke snu og reise tilbake
Det går bare en vei
Det føles av og til som det er uendelig med humper og hindringer på veien, men likevel er det ingen snuplass
Stopper det opp, ja da må vi bare vente
Og vente
Noen ganger er det helt uoverkommelig og det går utover tålmodigheten vår
Hvorfor i all verden kunne vi ikke fått en bedre reisemåte
Hvorfor i all verden kunne vi ikke fått en bredere vei
Vi kan stønne og sukke og grine og kjefte, men vi får ikke lov å snu
Vi må bare være der vi er
Men så plutselig åpner det seg en liten port
Vi kan smyge oss forbi hindringen
Vi ser at veien sakte men sikkert blir bredere igjen
Vi snur oss og ser oss tilbake
Det er ikke alle som er kommet igjennom
Noen vinker til deg
God tur videre
Noen er sinte fordi du gikk videre men ikke de
Det kan du ikke gjøre noe med
Du kan fortsatt ikke snu
Du må fremover,fremover, fremover
Du skjønner at du er ansvarlig kun for din egen vei
De andre må ta ansvaret for å komme seg igjennom selv
Innimellom kan du holde hender med medreisende, men dere må etterhvert slippe taket igjen
Reisen er din, kun din alene
I dag