Jeg lever jo i troen på at ånden vår lever videre etter at kroppen vår er død. Ikke alle tror på dette og det har jeg stor forståelse for, da det kan høres veldig uforståelig ut. For noen år siden, trodde ikke jeg heller, men jeg var åpen for å studere det nærmere og etter utallige “bevis” er jeg hellig overbevist.

Jeg tok derfor fatt på Døden er bare begynnelsen av Michael Winger med stor interesse. Jeg synes det var interessant å lese om hvordan han jobber med de som ikke har forstått at de er døde. Jeg regner meg selv som uerfaren i dette arbeidet, selv om jeg har fått det stille i de husene jeg har renset.

Han prøver å forklare forskjellen på sjel og ånd. Nå er det sånn at ingen har bevis for noe, alt handler om hva vi tror. Når man leser en sånn bok, bør man ikke sluke alt som sin sannhet men finne ut hva en selv tror på. Det er ikke alt han tror på, som finner gehør hos meg, slik er det bare.

Han tar også for seg historien til en del mennesker som har gått bort og “snakker” med både ånden og sjelen til dette mennesket.

Jeg tror nok mange vil finne denne boken interessant, for meg ble den litt for lett. Den er litt for lettelest. Jeg ville ønsket meg mer om hvordan han jobber, både med å rense hus og finne mennesker. Akkurat det å finne savnede er han jo veldig god til.  Så et par kapitler til om hans arbeid, hadde vært fint.

Bilde og tekst er hentet fra Juritzen, som også har sponset boken.

Et av livets store spørsmål er hva som skjer når vi dør. Michael Winger har mange sett i TV-serien “Åndenes Makt” på TVNorge. Nå er han ute med boken “Døden er bare begynnelsen”. 

Gjennom samtaler med åndene til personer i forskjellig alder og med forskjellig dødsårsak, gir Michael leseren et unikt og konkret innblikk i hva han mener venter oss den dagen vi dør.

“Døden er bare begynnelsen” er en positiv bok om død, en bok som forsikrer oss om at døden ikke er noe å frykte.

I boken snakker Michael Winger med blant andre ånden til Sara, som døde av kreft i midten av 50-årene: 

“Jeg reiste meg raskt opp og så på den døde kroppen min. Slik ville jeg ikke være lenger. Jeg gikk bort til speilet og tenkte tilbake på den gang jeg var frisk og lykkelig, og med en gang forandret speilbildet mitt seg”, forteller Sara i boken.