Pladask, der falt jeg

Pladask, der falt jeg

Jeg falt i gryta

Klagegryta

Det er ikke så godt å være der

Ikke noe trivelig sted i det hele tatt

Men av og til stuper jeg nedi

 

Det føles som det er nødvendig også, fra tid til annen

Av og til, vil det ut det vi kjenner på

Vi kan ikke hele tiden ta oss sammen

Vi kan ikke hele tiden fortrenge det vi føler

Vi må få lette på trykket, la det såre få renne ut

Ut av systemet, ut av tankene

 

Jeg klatrer nemlig raskt opp igjen

Lettere forvirret, litt flau, men glad også

For når man faller, er det så deilig å kunne reise seg igjen

Koste av seg litt rusk og skitt og smile igjen

Da kan man kjenne takknemligheten bre seg i kroppen igjen

Utfordringene er der fortsatt, men de er lettere å bære

Man vet jo at mange har vonde sko å gå i, veldig vonde

Da føles det akkurat nå symbolsk at jeg bruker å gå barbeint

Jeg takker for at jeg har det så godt

I dag

 

4 kommentarer
    1. Ja, man detter i klagegryta og går i sutrefella så det ljomer innimellom. Og ser ut som det må til, for å kunne glede seg over ting ellers 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg