Vi ba aldri om vinger, Vanessa Diffenbaugh

Jeg ble så inderlig grepet av den første boken hennes, Blomstenes hemmelige språk.

Vanessa Diffenbaugh har gjort det igjen, grepet meg. Hun skriver så fint om oss mennesker. Vi er ikke feilfrie og vi møter utfordringer og noen av dem er tøffe.

Boken handler om Letty og barna Alex, 15 år. og Luna, 6 år. Barna blir oppdratt av Lettys mor, for Letty selv takler ikke ansvaret det er å oppdra to barn. En dag våkner de og finner ut at Lettys mor har reist til hjemlandet Mexico for å lete etter mannen sin. Han dro i morens begravelse og er ikke kommet tilbake. Letty får panikk, forlater barna og drar for å hente henne, men moren blir ikke med tilbake. Letty må nå klare å ta ansvaret for seg og barna. 

En hjertevarm bok og jeg likte den svært, svært godt. Jeg ble særlig glad i Alex og for meg er dette en bok som rører meg og det er nesten så jeg tror de er virkelige mennesker. 

Og er det noen som enda ikke har lest Blomstenes hemmelige språk, må dere bare lese den også. De er frittstående så hvilken man leser først og sist, spiller ingen rolle. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg