Jeg er på treningsleir på Gran Canaria. Det er så mange som reiser på treningsleir til varmere strøk, så jeg tenkte at det ville jeg også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne båten har vært ute av drift en stund. Slik føler jeg meg også til tider. Derfor er det fint med en motivasjonstur  ned til solen og varmen. Hjemme har solen forlatt meg for vinteren og jeg ser den ikke igjen før i februar.

Jeg har med min personlige trener. Vi har hengt sammen siden vi møttes i 1978. Å være min personlige trener kan nok være ganske slitsomt til tider og ikke noe inntektskilde, da utgiftene er mye større enn inntektene.

Å være sammen med en som sliter med helsa kan til tider også være slitsomt, da mye faller på treneren.

Dette treet var så vakkert og gir meg assosiasjoner til familien og hvordan man knyttes sammen og lar det spire og gro  rundt en. Å sammen skape et godt hjem med gode vekstmuligheter og stor trivsel har vært viktig for både meg og treneren.

Tålmodig må den være den som skal være min trener for jeg blogger jo og må ha bilder av alt jeg ser. Min trener er veldig tålmodig. Hadde han ikke vært det, ville han nok sagt opp for mange år siden. Selv om han ikke forstår helt hvordan jeg kan bli så henført over en trestamme, stopper han opp og venter til jeg har sukket henført fra meg og er klar til å gå videre.

I dag har vi gått langt og bratt etter min målestokk. Vi har gått ned til Amadoresstranden og så mot Puerto Rico, til krysset oppover til Europasenteret.  Deretter alle bakkene opp til senteret. Det ble mange pustepauser underveis men vel oppe ble der en Raspberrymojito som belønning. Min trener  er ikke så nøye når det gjelder alkoholservering. Selv lesket han seg med en stor øl

Jeg synes nok ikke det er så vakkert på Gran Canaria, det er brunt overalt men jeg elsker å se havet og horisonten i det fjerne. Her oppe på toppen fant jeg imidlertid noen små hus som så fine ut. Ett av de kunne jeg tenkt meg. Det var så lyst og lett her oppe og en fantastisk utsikt til havet.

Jeg hadde ikke hatt noe imot å våkne til denne utsikten hver morgen.

Vi går ned igjen på Amadoressiden. Treneren har lovt meg at når jeg kommer ned skal jeg få hvile på solsenga på balkongen. Jeg tror jeg også vil duppe meg litt i bassenget.

Vi lagde ikke noe hjerte.

Jeg begynner å øyne slutten på treningsøkten. Ovenfor hotellet vårt er det en stor gratisparkering. Her parkerer arbeidere bilene sine og blir så fraktet med busser videre. Det er klart at området her har mistet alt av arbeidsplasser hvis det ikke var for turismen. I det jeg stod i kø for å kjøpe ferskt brød på butikken, var vi bare nordmenn i køen

Nå ser jeg hotellet i begynnelsen av parkeringsplassen.

Den nederste balkongen på høyre hjørne er min og der venter solsenga mi og bøkene. Jeg har med 14 pluss at jeg har plukket opp et par underveis, så det blir nok noen med hjem igjen også.