Jeg hadde en sterk opplevelse i en meditasjon
Av og til når vi er sammen noen venninner, mediterer vi sammen
Jeg har fortalt før at sist jeg var i England, opplevde jeg at jeg talte uten at jeg visste helt hva jeg sa
Som om noen talte gjennom meg
Om det stemmer, ja, som vanlig, kan jeg ikke påstå det.
Men sånn føltes det og sånn hørtes det visst ut.
Jeg er ganske trygg på at ingen kommer og tvangsinnlegger meg.
Det er gode tanker jeg har, ingen tvangstanker av noe slag.
Du kan lese om den opplevelsen hvis du ønsker i linken under..
http://lillasjel.blogg.no/1502437216_hr_vi_taler_arthur_findlay.html
Tilbake til meditasjonen.
Vi lukker øynene og jeg begynner med å si at vi ser for oss at vi går på en sti i skogen
Solen skinner, fuglene synger og det er en vakker dag
Plutselig kjenner jeg et sterkt nærvær, som en tyngde i kroppen, slik jeg ofte kjenner det når energiene er sterke
Jeg hører ordet sekk på ryggen.
Jeg tenker er det noe jeg skal si
Det som nemlig er viktig, er at jeg kan velge å la være.
Det er ingen som tar over kroppen min, så jeg er hjelpesløs.
Jeg kan hele tiden si stopp, nei det sier jeg ikke.
Jeg sier at i det dere går på denne stien, kjenner dere plutselig at dere har en tung sekk på ryggen.
Den er så tung at det er et ork å bære den.
Det er som om den blir tyngre og tyngre for hvert skritt dere går.
Dere blir mer og mer sliten for hvert skritt.
Heldigvis dere dere en lysning litt lenger fremme
Steg for steg nærmer dere den og ser at det står en benk der
Vel fremme siger dere takknemlig ned på benken
Dere aner ikke hva som er i sekken som tynger dere sånn
Dere er derfor litt engstelig for å åpne den
Men dere forstår at det er noe dere må gjøre, for dere kan ikke bære lenger på det som tynger
Dere åpner sekken og tar en titt
Forsiktig, forsiktig åpner dere og ser
Sitt så noen minutter og føl på hva som er i sekken din
Hva er det du bærer på, som tynger deg sånn at du føler deg til tider hjelpesløs
Jeg lar så de andre sitte noen minutter
Hele tiden mens jeg prater, kjenner jeg at jeg er i ganske dyp transe.
Jeg hører og jeg føler, men er likevel sterkt inni i min egen energiboble
Når jeg blir ledet i en sånn meditasjon, får jeg på en måte ikke til å fortsette når jeg vil selv
Det er som om ordene blir holdt tilbake til de andre er klar for å gå videre
Jeg tenker skal jeg fortsette, men så får jeg på en måte ikke ut ordene og må vente
Når jeg føler ordene kommer, fortsetter jeg
Bestem deg for å ta ut av sekken det du ikke lenger vil bære på
Ta det ut og legg det på benken eller kast det
Se for deg at du har et bål du kan kaste det i, så det brenner opp
Hvis det tilhører en annnen person, kan du visuelt se for deg at du gir det tilbake til denne
Dette er ikke mitt, jeg vil ikke bære det lenger for deg
Jeg vil være ferdig med det og gå videre
Du skal ikke få dominere dagen min, jeg vil bestemme over den selv
Er det noe annet, ser du for deg at du kaster det
Kanskje får du ikke tak i alt, at du ser at det er litt igjen der, men det gjør ikke noe
Sekken er likevel lettere, etter at du har kastet
Når du føler deg klar, pakker du sekken og går hjem igjen
Begynn å røre litt på fingre og føtter
Når du er klar for det, åpner du sakte, sakte øynene dine
En slik øvelse kan være svært forløsende
Hjernen vår liker å jobbe med bilder
Den finner tak i det du har lagret ubevisst eller bevisst
Noen opplevde å sette hele sekken igjen
De ville ikke ha den med hjem
Hvilke bilder man får, er helt individuelt
Det er ikke sikkert du ser noe spesielt heller
Da tenker du bare at du legger fra deg det du ikke har bruk for
Vær ikke opptatt av at det må være noe, at du må prestere noe, se noe
Bare ta det som det kommer
Jeg ønsker deg god tur i skogen
I dag
