hits

Mischling, Affinity Konar

Jeg har lest boken Mischling av Affinity Konar.

Mischling var en rasistisk betegnelse p mennesker av delvis jdisk avstamming.

Dette er den sterkeste boken jeg har lest p flere r og jeg kommer aldri til glemme den.

Den handler om hvordan dr Mengele eksperimenterte med tvillinger og trillinger i Auschwitz  under 2. verdenskrig.

Dette gjorde han for finne ut om de kunne ke antallet fdte med den ariske rase. Disse barna ble utsatt for grusomme handlinger. Ikke nok med at de var innestengt, skilt fra familien sin,  med svrt lite mat, men de ble forsket p og de fikk injeksjoner med ulike virus og bakterier. De fikk stukket hull p trommehinnen i ret og dryppet yne s de mistet synet. De ble holdt fra hverandre for se om de reagerte p hverandres smerte. Time etter time, dag etter dag mtte de oppholde seg i laboratoriet der de ble underskt og  torturert. Ofte ble en av tvillingene s tatt live av for se hvordan den andre reagerte eller fordi denne ble for syk til gjre nytte for seg noe mer.

Det er derfor grusomme handlinger som blir skildret i boken, men p en eller annen mte fr Konar til skrive historien p et svrt vakkert sprk. Jeg bruker ofte si at nr jeg leser bker fler jeg om forfatteren skriver fra hjertet eller kun dikter, og Affinity Konar skriver s fra hjertet at man skulle trodd hun selv hadde opplevd alt sammen.

Hun beskriver hvordan tvillingene brukte fantasier for overleve. De s for seg fine historier sammen og med familien og de s ogs for seg hvordan de skulle ta hevn over  Dr Mengele.

Konar er inspirert av en virkelig historie om tvillingene Eva og Miriam Mozes og Eva forteller selv i klippet under hvordan hun klarte tilgi det som skjedde. Dette gjorde hun for klare leve videre, at ikke hendelsene ogs skulle delegge resten av hennes liv. Etter at ssteren Miriam ble gravid, fikk hun store problemer med nyrene og det viste seg at nyrene hennes var delagt av Dr Mengele. De hadde strrelse med et barn p 10 r.

Dette er ikke noe snill og mild bok, s tler man ikke lese om den torturen disse barna levde med, da br dere ikke begynne p denne boken. Siste del av den handler om hvordan de kommer seg ut av leiren for flukten var heller ikke enkel. De hadde vansker med finne mat, kroppen var svekket og de visste aldri hvem de mtte, om det var venn eller fiende.

Jeg anbefaller alle som klarer det, om lese denne boken.

I klippet under her forteller Eva Mozes litt fra denne tiden og hvordan hun til slutt fant ut at hun var ndt til tilgi for klare leve.

Boken er sponset av Font forlag og teksten under her er hentet fra deres side og det er teksten som str bak p boken

http://fontforlag.no/

Kret til RETS BESTE BOK av blant annet New York Times, Amazon, Publishers Weekly og Elle.

Konar har en uortodoks tilnrming til [Mengeles] grusomheter: Hun skildrer dem vakkert, lyrisk, med fabelens sprk. ? The New York Times

Adskilt av krig. Forbundet av blod.

I 1944 ankommer de 12-rige tvillingsstrene Pearl og Stasha til Auschwitz sammen med sin mor og bestefar ? og tusenvis av andre jder. De to jentene havner i den delen av leiren som gikk under navnet Mengeles Zoo, der Josef Mengele utsatte tvillinger og krplinger for redselsfulle genetiske og kirurgiske eksperimenter. Pearl og Stasha sker tilflukt i sin mystiske tvillingidentitet, et privat univers av hemmelige leker, gter og sprk som skjermer dem fra leirens grusomheter, og de fordeler byrdene: Stasha skulle ta det morsomme, framtiden og det vonde. Jeg skulle ta det triste, fortiden og det gode. Men Mengeles grenselse ondskap ribber dem for deres felles identitet, og gradvis mister de bndet til hverandre under vekten av skyldflelse og smerte.

En vinterdag forsvinner Pearl. Stasha srger over sin tvillingsster, og etter at Den rde arm frigjr leiren, tar hun seg gjennom det krigsherjede Polen og trosser hungersnd, kaos og fiendtlige landsbyboere med to ml for ye: finne sin forsvunne tvilling og stille Mengele til regnskap for hansgrusomheter.

En rystende og brutal, men svrt vakker og poetisk roman om kjrlighetsbnd og hp.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar