Når gamle mønster ikke gagner deg, tråkk opp nye stier i hjernen din

Jeg er ingen bursdagsfeirer.

Jeg bryr meg ikke om jeg har bursdag eller om noen husker de.

Egentlig har jeg vært veldig fornøyd med å sitte alene den dagen.

Hadde jeg ikke fått en eneste gratulasjon, ville jeg blitt fornøyd.

Og jeg surmuler ikke, jeg koser meg, hvis ingen vet at jeg har bursdag.

Jeg har skjult dagen min på facebook så ingen skal se det.

Det morsomste den dagen er å gratulere andre som har samme dag, som ikke vet at du også har bursdag.

Men nå er det jo sånn at noen vet og noen husker og da er ikke facebook noe gjemmested lenger.

Når noen skriver, ser andre det og gratulasjonene kommer.

I fjor begynte jeg for alvor og fundere på hvorfor det var sånn.

Hvorfor er det så om å gjøre å holde det hemmelig.

Det er ikke det at jeg bryr meg om at jeg blir et år eldre ihvertfall.

 

Bloggeren Frodith bruker å huske sine bloggervenner på facebook.

Min bursdag hadde hun selvfølgelig ikke, men i et innlegg hadde jeg røpet dagen min 20.09.

Jeg har nemlig et spesielt minne om den dagen som betyr mye for meg.

Det var første gangen jeg kjente fysisk energiene på kroppen, 20.09 2009.

Jeg har skrevet om det før og skal skrive et innlegg senere om mer som har skjedd den datoen.

Hun la derfor ut et eventyr og det var jo koselig.

Det finner du her:

http://frodith.blogg.no/1505882055_tre_bukkene_bruse_eller_var_det_fire.html

Det har gjort at jeg har tenkt mer på dette.

Hvofor i all verden er jeg sånn motstander av at noen vet hvilken dag jeg har bursdag.

Ikke er jeg redd oppmerksomhet, jeg liker å bli sett, jeg er et sosialt menneske.

 

Jeg drøftet saken med mine venninner.

Det som er mest sannsynlig er at det har med barndommen å gjøre.

Det å lære seg å ikke ha noen forventniinger om dagen.

Mens jeg skriver dette, kjenner jeg tårer i øynene.

Det sier meg at nå er jeg på rett spor.

Jeg husker ikke bursdagene mine som barn.

Kanskje fikk jeg feire hver gang, jeg er ikke i stand til å  huske det.

Men muligens var det noen skuffelser over ikke å bli sett kanskje.

Kanskje jeg  gledet meg til dagen min, men når dagen kom, var det ingen som husket den.

Det er bare spekulasjoner.

Kanskje var mine forventninger større enn det som faktisk skjedde.

Det jeg vet at etter at jeg ble voksen, var det ikke bestandig min mor husket hvilken dato jeg hadde bursdag.

Og igjen kjenner jeg en reaksjon i kroppen.

Hun kunne spørre om det var den 24. jeg hadde dag.

Kroppens reaksjoner nå forteller meg  at jeg er definitivt inne på noe.

Den bærer på en skuffelse når det gjelder denne dagen.

Akkurat hva den innebærer, det vet jeg ikke, men det har helt klart noe med forventninger som ikke ble innfritt.

Derfor lærer man seg å ikke glede seg eller bry seg.

Ettersom årene går, blir dette et innlært mønster.

Hvis jeg da sitter alene og ingen husker meg, blir det en tilfredstillende bekreftelse.

Det er nemlig sånn vi er vi mennesker.

Vi er fornøyd når vi får bekreftelser, selv om de er negative.

Da kunne jeg ubevisst klappe meg selv på skulderen og si bra jobbet lille venn.

 

Men.............

Sånn vil jeg ikke ha det lenger.

Jeg vil bort med de gamle mønstrene som ikke gagner meg.

Jeg fikk et godt råd av en god venninne.

Skal vi endre et mønster, må vi lage et nytt spor i hjernen.

Hjernen følger nemlig de samme gamle, innlærte mønstrene fra vi var barn.

Vi må tråkke opp en ny sti.

Og som hun sa, så skal du tråkke opp en ny sti, er det ikke nok med å gå der en gang.

En tur gjennom skogen, skaper ingen sti.

Du må gjenta det på nytt og på nytt og på nytt, et par hundre ganger.

Da har du en ny sti.

Da har du en sti som du har tråkket selv.

Da har du formet et mønster som du har valgt skal gagne deg.

Jeg vet inni meg at jeg har flere mønstre og tanker som kommer fra min mor.

Vi arver nemlig våre foreldre.

Det rare er at vi også arver det vi ikke likte med våre foreldre.

Det er det mest merkelige.

Og det irrriterer meg noe så grenseløst når  jeg merker at jeg tenker de tankene jeg vet hun hadde.

Derfor er det flere nye spor som skal tråkkes.

Jeg er i bedre form igjen og har fått begynt å gå tur.

For hver tur jeg går, skal jeg også se for meg at jeg skaper nye stier i min hjerne.

Mine egne stier

De skal ose av kjærlighet både til meg selv og de rundt meg.

I dag

 

ps og for de som er opptatt av tallene. 20.09 = 2 og 9 = 11

I det jeg klikker publiser så lyser klokken mot meg 11.11

Det er for meg en sterk bekreftelse på at jeg er på riktig vei,

Jeg klapper meg selv på skulderen og sier godt jobbet, lille venn.

Neste år skal det feires.

 

www.facebook.com/Lillasjel Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

2 kommentarer

natheless

23.09.2017 kl.22:45

Hurra for deg. Så fin tanke å tråkke opp nye spor i hjernen.Den er jeg med på. Nå går vi videre og lager vakre spor til å smile av! Klem :)

Mariann Sæther Tokle

23.09.2017 kl.22:53

<3 natheless:

Skriv en ny kommentar

Mariann Sæther Tokle

Mariann Sæther Tokle

57, Rauma

Ja, hvem er jeg? Evig ung gudinne fra Isfjorden, født i Romsdalen, mellom de høye fjell. Jeg er innmari nysgjerrig på livet og elsker å lære. Jeg blander meg inn i alle samtaler, prater i munnen på deg, er kritisk og belærende, men har et hjerte av gull og mener bare godt med det jeg gjør. Jeg er overbevist om at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se, og healing, meditasjon og tankens kraft er temaer som opptar meg mye.Jeg er ingen lege eller psykolog og det jeg deler er kun fra eget hjerte. Alt jeg skriver, skriver jeg egentlig til meg selv, men hvis andre også kan ha glede av det, er jeg takknemlig for det. Jeg tror aldri at jeg vet noe bedre enn noen annen og alle må følge sitt hjerte og hva de mener er riktig. Elsker å møte mennesker, enten det er et tilfeldig møte på et fly eller gode venner over et glass vin. Favoritthobbyer ellers er å lese bøker, spille pcspill og reise. Er og ivrig forkjemper for heimelagd mat. Jeg prøver å få med link til bilder og tekster som ikke er mine egne og jeg spør også om tillatelse før jeg deler. Har jeg delt noe jeg ikke bør dele, tar jeg takknemlig imot tips om det. Lillasjel er også på Facebook. Skriv Lillasjel i søkefeltet og dere finner meg.

Kategorier

Arkiv

hits