hits

Nr gamle mnster ikke gagner deg, trkk opp nye stier i hjernen din

Jeg er ingen bursdagsfeirer.

Jeg bryr meg ikke om jeg har bursdag eller om noen husker de.

Egentlig har jeg vrt veldig fornyd med sitte alene den dagen.

Hadde jeg ikke ftt en eneste gratulasjon, ville jeg blitt fornyd.

Og jeg surmuler ikke, jeg koser meg, hvis ingen vet at jeg har bursdag.

Jeg har skjult dagen min p facebook s ingen skal se det.

Det morsomste den dagen er gratulere andre som har samme dag, som ikke vet at du ogs har bursdag.

Men n er det jo snn at noen vet og noen husker og da er ikke facebook noe gjemmested lenger.

Nr noen skriver, ser andre det og gratulasjonene kommer.

I fjor begynte jeg for alvor og fundere p hvorfor det var snn.

Hvorfor er det s om gjre holde det hemmelig.

Det er ikke det at jeg bryr meg om at jeg blir et r eldre ihvertfall.

 

Bloggeren Frodith bruker huske sine bloggervenner p facebook.

Min bursdag hadde hun selvflgelig ikke, men i et innlegg hadde jeg rpet dagen min 20.09.

Jeg har nemlig et spesielt minne om den dagen som betyr mye for meg.

Det var frste gangen jeg kjente fysisk energiene p kroppen, 20.09 2009.

Jeg har skrevet om det fr og skal skrive et innlegg senere om mer som har skjedd den datoen.

Hun la derfor ut et eventyr og det var jo koselig.

Det finner du her:

http://frodith.blogg.no/1505882055_tre_bukkene_bruse_eller_var_det_fire.html

Det har gjort at jeg har tenkt mer p dette.

Hvofor i all verden er jeg snn motstander av at noen vet hvilken dag jeg har bursdag.

Ikke er jeg redd oppmerksomhet, jeg liker bli sett, jeg er et sosialt menneske.

 

Jeg drftet saken med mine venninner.

Det som er mest sannsynlig er at det har med barndommen gjre.

Det lre seg ikke ha noen forventniinger om dagen.

Mens jeg skriver dette, kjenner jeg trer i ynene.

Det sier meg at n er jeg p rett spor.

Jeg husker ikke bursdagene mine som barn.

Kanskje fikk jeg feire hver gang, jeg er ikke i stand til   huske det.

Men muligens var det noen skuffelser over ikke bli sett kanskje.

Kanskje jeg  gledet meg til dagen min, men nr dagen kom, var det ingen som husket den.

Det er bare spekulasjoner.

Kanskje var mine forventninger strre enn det som faktisk skjedde.

Det jeg vet at etter at jeg ble voksen, var det ikke bestandig min mor husket hvilken dato jeg hadde bursdag.

Og igjen kjenner jeg en reaksjon i kroppen.

Hun kunne sprre om det var den 24. jeg hadde dag.

Kroppens reaksjoner n forteller meg  at jeg er definitivt inne p noe.

Den brer p en skuffelse nr det gjelder denne dagen.

Akkurat hva den innebrer, det vet jeg ikke, men det har helt klart noe med forventninger som ikke ble innfritt.

Derfor lrer man seg ikke glede seg eller bry seg.

Ettersom rene gr, blir dette et innlrt mnster.

Hvis jeg da sitter alene og ingen husker meg, blir det en tilfredstillende bekreftelse.

Det er nemlig snn vi er vi mennesker.

Vi er fornyd nr vi fr bekreftelser, selv om de er negative.

Da kunne jeg ubevisst klappe meg selv p skulderen og si bra jobbet lille venn.

 

Men.............

Snn vil jeg ikke ha det lenger.

Jeg vil bort med de gamle mnstrene som ikke gagner meg.

Jeg fikk et godt rd av en god venninne.

Skal vi endre et mnster, m vi lage et nytt spor i hjernen.

Hjernen flger nemlig de samme gamle, innlrte mnstrene fra vi var barn.

Vi m trkke opp en ny sti.

Og som hun sa, s skal du trkke opp en ny sti, er det ikke nok med g der en gang.

En tur gjennom skogen, skaper ingen sti.

Du m gjenta det p nytt og p nytt og p nytt, et par hundre ganger.

Da har du en ny sti.

Da har du en sti som du har trkket selv.

Da har du formet et mnster som du har valgt skal gagne deg.

Jeg vet inni meg at jeg har flere mnstre og tanker som kommer fra min mor.

Vi arver nemlig vre foreldre.

Det rare er at vi ogs arver det vi ikke likte med vre foreldre.

Det er det mest merkelige.

Og det irrriterer meg noe s grenselst nr  jeg merker at jeg tenker de tankene jeg vet hun hadde.

Derfor er det flere nye spor som skal trkkes.

Jeg er i bedre form igjen og har ftt begynt g tur.

For hver tur jeg gr, skal jeg ogs se for meg at jeg skaper nye stier i min hjerne.

Mine egne stier

De skal ose av kjrlighet bde til meg selv og de rundt meg.

I dag

 

ps og for de som er opptatt av tallene. 20.09 = 2 og 9 = 11

I det jeg klikker publiser s lyser klokken mot meg 11.11

Det er for meg en sterk bekreftelse p at jeg er p riktig vei,

Jeg klapper meg selv p skulderen og sier godt jobbet, lille venn.

Neste r skal det feires.

 

2 kommentarer

Hurra for deg. S fin tanke trkke opp nye spor i hjernen.Den er jeg med p. N gr vi videre og lager vakre spor til smile av! Klem :)

Skriv en ny kommentar