Jeg lengter tilbake

 

Det er bare en måned siden jeg kom hjem fra Arthur Findlay.

Det føles mye lenger.

Jeg kjenner lengselen igjen.

Jeg er blitt så avhengig.

Selve stedet som er så vakkert.

De sterke energiene som gjør at du føler du svever

Det føles som det er ikke noe annet sted, jeg er så totalt meg selv.  

Alle menneskemøtene.

Å si akkurat hva en vil og likevel bli forstått.

Ingen som hever øynene og rister på hodet over de rare tankene dine. 

Nei, Istedet spør de mer og finner det spennende. 

Jeg savner til og med støyen fra spisesalen der vi samles til felles måltid.

Akkurat som på leirskole, blir måltidene så viktige.

 

 

Jeg har bestilt i juni, the storyteller. 

Istedetfor på den norske uken, der vi tar for oss litt av alt, er her temaet kun mediumskap.

Det som da blir mest nerverpirrende, er at da må jeg jobbe på engelsk.

Jeg føler at det er en del av planen, at jeg må øve mer på nettopp det.

Men jeg er spent på om det blir den samme tilhørigheten med de andre elevene.

http://www.arthurfindlaycollege.org/prog2018/course24b-18.html

Jeg føler jeg er ganske god på readinger og healing nå, selv om man aldri er utlært.

Mediumskap er vel det jeg trenger å øve mest på.

Det er nok der jeg er svakest.

Derfor blir dette kurset viktig.

Blir det som det har brukt å være, før om årene, vil læringen starte nå i vinter.

Å utvikle seg spirituelt, føles som å være på høgskole.

Nye semestre, nye studiepoeng.

Og for meg er belønningen sydenturer.

Jeg ler nå altså, men det føles nesten sånn.

Takken for arbeidet jeg legger ned i dette, er å få reise.

 

 

Året før første Findlaytur, var transe.

Å lære meg de ulike stadiene, hvordan de kjennes på kroppen.

Når jeg kom til den første norske uken og ville lære transe, da kunne jeg det visst allerede.

Men fortsatt er det mye å lære med transe. 

Denne gangen fikk jeg til at ordene kom gjennom meg.

Det var en sterk og spennende opplevelse.

Vil dere lese mer om det, skriver jeg om det her

http://lillasjel.blogg.no/1502178112_healing_mediumskap_og_inspirert_tale_p_arthur_findlay.html

 

Jeg ser også at samme uke som the storyteller, er det kurs i transe.

http://www.arthurfindlaycollege.org/prog2018/course24a-18.html

Det forbauser meg derfor ikke om det blir en endring, så jeg havner på det kurset istedetfor.

Men det får vi se etterhvert hva som skjer.

Kanskje det storyteller er der, bare for å lokke meg avsted.

Det er nemlig sånn at hjertet gir oss gulrøtter å strekke oss etter, men det er ofte vi ikke skal helt frem til gulroten.

Den kan bare være drivkraften for å få oss fremover, så vil nye oppgaver dukke opp underveis.

 

Høsten etterpå forstod jeg at jeg skulle skrive til andre mennesker.

Jeg startet med noen frivillige så jeg fikk øve.

Nå er det flere og flere som ønsker seg Lillasjelord.

Det er et svært givende arbeid for jeg ser hvor dypt de ordene går.

De forløser smerte en bærer på.

Jeg fikk en fin melding fra noen som sa nettopp dette.

At de forstod ikke at ord en leser, kan forløse så mye.

Mange spør hvordan jeg gjør det, hvordan jeg kan vite.

Men det er jo nettopp det som er så rart.

Jeg vet jo ingenting.

Jeg får et navn og et bilde til et fremmed menneske og så legger jeg fingrene på tastaturet og skriver.

Og når jeg leser det etterpå, så står det egentlig ikke hva det dreier seg om.

Det rare er bare at den som leser det, vet hva det dreier seg om.

 

 

Og nå hvisker stemmen at nå er det mediumskap som står i fokus.

Oppgaver vil komme av seg selv uten at jeg forstår hvordan det skjer.

Men nå er jeg i full tillit til at det kommer det som er riktig for meg.

Jeg stresser ikke med det, jeg bare vet inni meg.

Men spennende er det og jeg gleder meg til å ta fatt.

Jeg håper også det innebærer å få mer ord kanalisert.

Når jeg tar ned de ordene er jeg i en sånn deilig energimodus.

Passe avslappet og ordene bare kommer av seg selv.

Ofte bruker jeg lydopptak på telefonen.

Jeg setter meg ned og mediterer og så når jeg føler ordene kommer, da sier jeg de høyt.

Siden jeg ble minnet på dette nå, forstår jeg at det blir en del av dette i vinter.

Det gleder jeg meg til, for de ordene som da kommer, føles ofte så sterke på meg.

 

Og nå kjenner jeg lengselen igjen.

Det er høst og tid for ny læring, hører jeg inni meg.

Og jeg forstår at det nå er mediumskap som står i pensum.

Jeg gleder meg til nye oppgaver og nye lærdom

I dag

 

ps. Og vil du vite mer om skolen, bare ta kontakt. Jeg svarer på spørsmål og vil gjerne at flere opplever det fantastiske med Arthur Findlay. Elever fra hele verden kommer dit. Og nei, jeg har ikke betaling for å si det 🙂

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg