Solen har kommet tilbake.

Jeg kan igjen se skolen mellom trærne når jeg vandrer i parken.

Det er deilig å kjenne på hvor mye mer avslappet jeg er denne gangen.

Selv om jeg blir sliten, kjenner jeg likevel at jeg er mye friskere.

De andre blir jo også sliten, det er ikke bare jeg.

På spaserturen i dag, fikk jeg selskap av en ny liten skapning.

Dette er Casper, huspusen på Arthur Findlay.

Han var nok på jakt etter noe annet enn åndene, så han ble ikke med tilbake til skolen.

Første økten i dag snakket vi igjen om det man ikke bør si når man tar ned noen fra den andre siden.

Ord har stor makt og er  de sagt, kan man ikke ta de tilbake.

Man skal aldri spå fremtid, aldri ta avgjørelser og aldri si noe som skremmer.

Vi hadde en liten øvelse.

Den kan dere også gjøre for den er svært virkningsfull.

Lukk øynene.

Deretter skal dere IKKE se bilde av en hvit hest i hodet.

Haha, ikke sant.

Ordet ikke funket ikke. 

I gruppa vår går vi på nytt gjennom de ulike fasene i transen.

I grupper på tre der en skulle i transe og de to andre observere.

Vi skulle be åndeteamet vårt hjelpe oss ned på de ulike stadiene.

Vi skulle lytte til læreren og hun ville først guide oss ned til transehealingnivå, deretter dypere til transekommunikasjon og enda dypere til tale.

Transekommunikasjon er når avdøde prater gjennom oss.

Transetale er når åndeteamet taler gjennom oss.

Vi skulle kjenne og observere de ulike stadiene.

Hos alle ble ansiktet gråere når vi kom dypest ned.

Læreren ville gi klarsignal hvis hun følte noen skulle tale.

Jeg hørte ordet heart, from the heart surre rundt i hodet.

Og plutselig begynte jeg å tale noe om å være i hjertet, det husker jeg.

Det kom på engelsk hos meg, sikkert fordi hjernen er opphengt i det engelske for tiden.

Kroppen levde liksom sitt eget liv, den skalv og ristet og tårene bare rant.

Jeg brukte lang tid på å komme tilbake.

Akkurat det er viktig når man er i transe.

Man skal ikke åpne øynene før man kjenner at de går opp.

Nesten som når man stiger opp hvis man dykker.

Man må bruke tid.

Jeg bruker å begynne å røre på hender og føtter og stryke meg over øynene først og så kommer øynene opp når de er klar.

Jeg strekte også ut hånden for jeg følte behov for å holde i noen og det fikk jeg.

Etterpå er det viktig å drikke litt vann.

Det var en spesiell opplevelse.

Det var også andre som talte og det var fint å høre.

Da var det godt med lunsj.

Det var kald fisk eller kjøtt med poteter og salat, dessert jordbær og krem, blandet.

Så var det på igjen.

Vi skulle lukke øynene og finne et kraftsymbol og et ord.

Hvis man jobber med å ta ned noen og de opplysninger man får, ikke stemmer, ja da kan vi falle ut av kraften vår.

Vi mediterte og ba om å få dette.

Jeg tror jeg var fortsatt litt lost etter talen, så jeg følte ikke helt jeg hadde kontakten.

Jeg fikk bilde av et anker og ordene stay grounded, men de føltes feil 

Vi hadde to øvelser der vi skulle prøve dette. 

Hvis vi falt ut, skulle vi bruke disse symbolene for å komme i gang igjen.

Første øvelse ble bare halvhjertet.

Jeg fikk til en del men så stoppet det opp.

Jeg prøvde med anker og stay groundet men hjernen skrek vil ikke.

Neste øvelse skulle vi få velge om vi ville ta ned noen eller gi en vanlig reading og jeg valgte det siste.

Nå gikk det bedre, det fløt litt lettere.

Etter det snakket vi mer om spirituell reading.

Da sier vi det vi ser om den spirituelle utviklingen hos hverandre, parvis.

Jeg følte det gikk greitt. 

Flere ganger har jeg fått beskjed om at jeg sier det de er blitt fortalt av læreren.

Jeg tror det er lettere å få de tingene for de ligger ytterst liksom, siden de akkurat har hørt det. 

Men det gikk fint også å si noe om den spirituelle utviklingen og opplevelsene vedkommende hadde som barn. 

Det siste vi gjorde før middag var en fin healing.

De kalte det en batterihealing.

En satt og tok imot, en satt foran denne og sendte healing ved hjelp av åndeverden.

Bak henne satt to nye og sendte til den første.

Bak de to, satt tre nye, bak der satt den siste i gruppa. 

Alle sendte healing til leddet foran men alle opplevde å få god healing.

Spennende måte å gjøre det på.

Middag ja, det var lam curry og ost og kjeks..

Etter middag gjorde vi noe morsomt.

Vi tegnet en aurograph.

Papir og fargeblyanter og vi tegnet til hverandre som en reading.

Vi sa hva vi følte fargene stod for hos personen.

Vi kunne også tegne beskrivende figurer og symboler.

Kjempemoro.

Dette hadde jeg vært livredd for å gjøre første året men nå var det bare moro. 

 

 

Bloggere på tur sammen. Fra venstre Karidansen, Mors middag og Lillasjel.

Voksne damer i dag er modige, er de vel ikke? Vi både blogger og drar på spirituelle kurs.

Vi ser så skikkelige ut, gjør vi vel ikke?

Tommelen opp for oss.

Hvem blir med neste år?

Men sannheten Sannheten kan skjules på et bilde eller den kan vises.

Mors middag prøver å holde oss andre to forvirrede høner på plass, men bare så dere vet det så har Karidansen telefon med flatskjerm. 🙂

Takk for at dere ble med meg skjønne damer. Det har vært fantastisk. Love you. <3