La deg aldri stoppe

 

Jeg er på toget.

Igjen på vei til Arthur Findlay spritual college i England.

Bildet er derimot tatt fra godstolen hjemme.

I dag vil jeg snakke om det å aldri gi seg.

Akkurat nå er magen full av flaksende kråker.

Jeg blir jo bestandig så reisesyk, kroppen går på høygir.

Men likevel nekter jeg å la det stoppe meg.

Denne drivkraften inni meg er så viktig for meg.

 

Stressnivået i kroppen har bestandig vært min akilleshæl.

Helt siden jeg kom til verden.

Jeg stresset meg ut tre uker før tiden.

Fikk astma tre måneder gammel og siden har det gått slag i slag med infeksjoner.

Av den grunn har også andre ting fulgt på i dragsuget, kronglete ustabilt stoffskifte, høye verdier av insulin og stresshormoner og så høyt blodtrykk.

Likevel er jeg heldig for dette kan jeg leve godt med.

 

Jeg har aldri gitt meg…….aldri.

Uansett hvor lite jeg er blitt trodd av legene.

Uansett hvor mange jobber jeg har måtte gi opp.

Jeg har sluttet med medisi.

Egentlig for å se om jeg klarte meg uten, hvis det nå var sånn at jeg ikke hadde stoffskifteproblemer.

Bare slutt sa spesialisten og jeg så gjorde. 

Det førte til st jeg hadde en TSH på 24 på det verste, den bør være under 1,5.

Det er tøffe tak for kroppen.

Når det i tillegg viste seg et par år etter at jeg nok har gått med for høyt blodtrykk, ja da takker jeg kroppen min for ikke å ha gitt meg opp.

Nå bruker jeg medisin og forsøket førte til at nå er det alle som tror meg.

Jeg har gått privat, Balderklinikken.

Jeg har Norges fremste ekspert på stoffskiftet, Lars Omdal so lege.

Jeg bruker en annen type medisin, en jeg ikke legger på meg av, armour.

Det er samme type som Hillary Clinton bruker og hun ser ut til å ha mye energi.

Jeg er hjemmeværende på heltid og alt kjennes riktig ut. 

 

I det nav ville jeg skulle søke om ufør, startet ting å skje.

Bestillingene på healing og Lillasjelord , begynte å øke.

Det rare er at de kommer i takt med formen, bra form, mange bestillinger, sliten, mindre bestillinger

Jeg tror jo derfor at alt regulerer seg selv.

Det fine er at nå kan jeg jobbe likevel og det i mitt eget tempo.

Jeg trenger ikke stresse ut om morgenen.

Uføreordningen er mye bedre nå, man kan bare føre opp det man tjener og trygden reguleres deretter.

 

Det aller fineste er at nå bedrer formen seg.

Ja, fortsatt mye hvile, men mye mindre.

Nå jobber jeg med å få kroppen til å ikke være så snar til å gå i stressmodus.

Den er så innstilt på å kjøre i gang, så snart det er litt ekstra.

Dette må skje sakte og forsiktig, den må avlæres forsiktig, venne seg til et nytt tempo.

 Men jeg gir meg ikke.

I mitt snegletempo, lyttende til stemmen inni meg, lar jeg meg drive fremover.

Og tro ikke at målet må være å være i full fart, nei, det er ikke noe mål.

Målet er å vite at jeg har gjort alt som står i min makt for å få et så godt liv som mulig.

Det er et viktig mål, uansett hvilke begrensninger man har i hverdagen.

Så la deg aldri stoppe.

Følg drivkraften din, din indre stemme fra hjertet, den vet veien.

Ikke følg hjernen, den liker å ha det behagelig og slik den er vant til.

Lær deg denne stemmen å kjenne, da vil du ikke trå feil.

Da vil du følge din ledestjerne

I dag

 

13 kommentarer

Siste innlegg