Jeg omringes av bøker overalt
De ligger på stoler og bord
De står stablet i hyller
De ligger på vent for å bli pakket i feriekofferten
Det er som om jeg omgir meg med historier på alle kanter
At det er masse mennesker rundt meg og deres opplevelser
Akkurat på samme måte som jeg har virkelige mennesker rundt meg
Og deres historier og energier
Det er jo sånn det er å være menneske
Vi er sammen på jorden som vanndråpene er det i havet
Det ikke alle forstår er at vi er forbundet med hverandre
Vi kan føle hverandre fra den ene verdensdelen til den andre
Når katastrofer skjer rundt oss, så føler vi dem fysisk
Også når vi ikke vet at de skjer
Vi plukker opp fra den kollektive bevissthen
Det er som om vi er vandrende lysstråler
Milliarder av lysstråler som er sendt ut fra en kilde
Og som har et felles utgangspunkt
Som om alle menneskelysstrålene strøømmer ut fra samme punkt
Men ikke bare det, vi har også lysstråler mellom oss
Hver enkelt menneske sender ut sine signaler
I de signalene kan vi lese hvordan de har det
Tull sier du kanskje, nei det er ikke tull sier jeg
Du kan hvis du vil og hvis vi er åpne for det
Har du lukket deg, kan ingen lese deg
Men hvis du vil, så forteller du meg hvordan du har det uten at du trenger å si noe
Jeg trenger ikke en gang å se deg
Vi kan være på hver vår kant av jordkloden
Det er ganske så merkelig
Og ganske så forståelig at ikke alle tror det er mulig
Men jeg tror, for jeg vet det inni meg
Derfor omringes jeg av alle disse menneskene
Hver eneste dag hjemme hos meg selv
Her jeg sitter alene, jeg og bøkene mine
I dag
Flott skrevet!
Victoria Larsen: Takk 🙂
Nei, jeg tror ikke det er tull <3
??Eva: