I ett øyeblikk er det som jeg er ett annet sted

 

I ett øyeblikk er det som jeg er ett annet sted

Som om jeg er i en annen person

Som om jeg kjenner på en sårbarhet jeg ikke vet om det er min egen

Er det det skal tro

Er det en sårbarhet jeg har gjemt inni meg fra jeg var barn

Er det nå den vil frem i lyset

En redsel, en frykt for hva morgendagen vil bringe

En redsel blandet med sårbarhet

 

Er det den lille piken inni meg som roper på meg

Er det hun som roper hjelp meg

Jeg er redd sier hun

Hva er du så redd for spør jeg henne

Jeg er redd for ikke å bli sett

Jeg er redd for at du glemmer av meg her inne

At det ikke er bruk for meg

 

Jeg er så sliten, svarer jeg henne

Jeg vet ikke om jeg kan gjøre noe for deg akkurat nå

Jeg er så veldig sliten, sliten av tanker

Det er som om alt vil ut på en gang

Sårbarhet og savn og sorg

Følelsen av å ha mistet og følelsen av det å aldri ha hatt

Det er derfor jeg ikke vil se henne akkurat nå

Det er derfor hun er gjemt inni meg

Hvis jeg later som om hun ikke er der, slipper jeg å forholde meg til henne

Da slipper jeg å forholde meg til det som er sårt

Inni meg

Hun representerer jo meg

Hun er barnet jeg en gang var

Barnet som opplevde at verden slett ikke er liten og trygg

Som brått måtte lære at man ikke kjenner morgendagen

Som vet at bunnen plutselig kan reise under deg

At virkeligheten med ett er en annen

At du må kjempe deg frem selv

På en måte ønsker du å bli sett, på en annen måte ønsker du å gjemme deg

Hva hvis ingen ser deg

Hva hvis ingen kan nå deg

Er det fred da inni deg

Kan du da la frykten gå

Nei, det er ikke noe alternativ

Da må du også la all din kjærlighet gå

Det er for mye kjærlighet i deg til at du kan la alt rundt deg gå

Du er kjærlighet, det vet du

I et øyeblikk kjente du den følelsen, at du var ren kjærlighet

I et øyeblikk

Hva hvis du bare lar deg drive videre

Aksepterer at det er sårt

At det faktisk er lov til å ha de følelsene – fortsatt

At du fortsatt av og til kan få være det lille barnet

Du kan ta henne på fanget og trøste henne

Du kan si at sammen vil vi greie det

Sammen er du og jeg sterke

Sammen skal vi ut og lete etter tryggheten

Livet er for kort til at vi kan være adskilt du og jeg

Vi utfyller hverandre

Sammen er vi et helt menneske

Summen av oss er det vi er ment til å være

Men det er lov å føle seg sårbar og redd

I dag

 

4 kommentarer
    1. Helt sant. Man er seg selv med alt man har med av bagasje, og det må vi ta på alvor. Det som blir pakket lengst bort er der det og, det blir ikke borte men vi kan lære å leve med. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg