ps. skrevet med tillatelse etter et møte sjel til sjel
Det er som om jeg har en pakke inni kroppen
Den er pakket så godt inn at jeg ikke får åpnet den
Den er surret inn med tape
Jeg graver med neglene uten å få tak i en ende
Jeg river og sliter,til ingen nytte
Jeg får ikke åpnet den
Men jeg kjenner den er der
Den er som en klump som fyller magen min
En pakke av angst
Jeg vet det er det som er i pakken
Jeg kjenner det
Den lammer meg
Den tar fra meg konsentrasjonen
Den stjeler alle tankene mine
De gode tankene
På en måte vil jeg ha pakken ut av kroppen min
Jeg vil få åpnet den
Jeg vil ikke bære den mer
Samtidig er jeg redd den
Hva vil skje når jeg åpner den
Vil innholdet velte over meg og overmanne meg
Hvilket innhold har den
Er det hemmeligheter der jeg ikke vil vite om
Har jeg det best når den er innpakket
Godt gjemt langt inni meg
Jeg ser den lille piken i meg
Hun sitter og holder pakken i fanget sitt
Hun sitter på gulvet med ryggen mot veggen
Hun sier ikke noe
Jeg forstår at hun føler det er hennes pakke
Men så skjer det noe rart
Hun rekker ut hendene og gur meg pakken
Med ett er pakken blitt liten
Den er bitteliten med bare et vakkert blått sløyfebånd rundt
Skinnende vakkert blått
En stor sløyfe jeg kan åpne
Jeg trekker i den
Pakken åpner seg og ut flyr en sommerfugl
En sommerfugl
En blå sommerfugl
Den flyr ut, setter seg litt på nesetippen min
Adjø sier jeg
Fly nå ut i friheten, lille venn
I dag
#angst #depresjon #frykt