Jeg har tatt jobben som administrerende direktør.
Jeg er kapteinen som styrer skuta.
Nei da, jeg har ikke glemt at jeg er uføretrygdet og hjemmeværende.
Men det er jeg som bestemmer.
Det er nettopp det du må gjøre og, hvis du har en kropp som ikke fungerer maksimalt.
Jeg hadde dette innlegget før jul:
Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt
http://lillasjel.blogg.no/1482320493_21122016.html
Veldig mange desverre, kjente seg igjen.
En utfordring som går igjen er mangel på forståelse.
Mitt råd er at man kan ikke vente på at andre forstår.
Greier du bestandig å sette deg inn i hvordan andre har det?
Ja, kanskje av og til.
Du greier det nok hvis du selv kan gjenkjenne det.
Det er hemmeligheten.
Det er vanskelig når man ikke greier å sette seg inn i situasjonen.
Døm derfor ikke andre som har vansker med å forstå.
I en annen setting, kan det være deg.
Det er derfor du må bli administrerende direktør for egen kropp.
Du må rett og slett bestemme reglene for deg selv.
Hva greier du og når greier du?
Når skal du presse og når skal du la være?
Du vet at det går utover deg selv hvis du ikke passer deg.
Men det går utover de rundt deg også, hvis du overdriver.
De vil derfor tjene på at du tar vare på deg selv.
Ikke gå rundt og vent på forståelse som ikke kommer.
Sett reglene og følg dem.
Vær klar og tydelig.
Du er ikke nødt til å forsvare deg.
Når du går i forsvar, blir du usikker og mister tydeligheten.
Man trenger ikke å forsvare at man er syk, for det er ikke noe man kan noe for.
Fall heller ikke i fellen å snakke om det hele tiden.
Ingen orker å lytte til de som klager konstant over det samme.
Det gjør deg ikke friskere.
Si hvordan du har det, når du føler det er riktig, men skift så tema.
Av og til blir man motløs og trenger å få tømme ut litt frustrasjon.
Velg da venner som lytter, men som da hjelper å løfte deg igjen når du har fått klagd litt.
Ikke fall i stakkars deg gryta, for den er gruelig tung å komme deg ut av igjen.
Jobben er din.
Du får godt betalt for å ta den
Du får et bedre liv, der du lever lettere med de utfordringer du har.
Du vil lære deg å se mulighetene fremfor begrensningene.
Jeg ønsker deg lykke til
I dag
Du har så mange kloke innlegg til ettertanke:) Ønsker deg en flott dag.
Takk 🙂 Ha en fin dag du også 🙂 sølvi waage:
Dette er så godt skrevet, Mariann!! du belyser det fra begge sider! Det ER ikke lett å vise forståelse fo andres plager støtt og stadig, og de fleste går lei av å høre den samem klagesangen igjen og igjen! Jeg har vært der at jeg var skikkelig sjuk og klaget støtt og stadig. Ikke rart at folk gikk lei. Jeg VET hvordan det kan føles når kroppen ikke vil lystre på noen måte. Likevel orker jeg ikke å høre på at de samme personene klager over den samme elendigheten gang på gang. Ikke blir de friskere av det heller. Som du sier : Man må sette grenser uten å forsvare seg, forklare seg eller unnskylde seg! Det tar gjerne tid å komme dit at man klarer det! 🙂
Veldig godt skrevet. Og veldig, veldig sant <3
Ønsker deg en fortsatt fin kveld 🙂
Jepp, samtidig må vi av og til få lov å få ut frustrasjon når vi føler oss motløs og da må vi syte litt, men viktig å få det ut og så gå videre 🙂 karidansen:
Takk og takk det samme 🙂 Elin Slåen:
Nei man må ta grep selv, og styre eget liv. Og det er vanskelig å være de RUNDT innimellom også, om ting blir vanskelig for noen og man må høre om det hele tiden. For man får jo ikke GJORT noe, som den andre personen. Man skal få klage LITT, det må alle, men ikke BLI i gryta… 🙂
Helt sant. Klager vi hele tiden, er det ingen som hører. Ingen av oss liker å være sammen med noen som kun snakker om egen sykdom. Ikke er det sunt heller, vi blir bare sykere 🙂 frodith: