Det er som disse dagene ikke er som andre dager
Det husker du fra langt tilbake
De er annerledes
Hvordan de er annerledes vet du egentlig ikke
Du bare sanser det
Det er som de fyker avgårde i fykende fart
Du får ikke tak i dem liksom
De svever forbi
Som om du svever over dem
Dagene
De kommer, de går
De kommer og går i en slik fart at du greier ikke gripe dem
Det er som du er på siden av deg selv
De er blitt så intetsigende, så gjennomsiktige
Du ser tvers igjennom de
Det er ingenting der
Bare en begynnelse eller slutt
Du må finne noe å fylle dem med
Noe som gir deg verdi
Slik at du kan stoppe opp
Og oppdage at du er midt i dagen
Det kan ikke fortsette på denne måten
Dager kommer og dager går
uten at du er klar over at du lever
Er det sånn du vil ha det
Du må gripe dagen
Du må gjøre den til din
Du må gjøre den spesiell
Ikke bare sveve forbi
Du må stoppe opp litt
Være i det som er
Akkurat nå
Kjenne på at du lever
Kjenne jordingen
Akkurat som røttene til trærne
Som graver seg ned i bakken så de stødig kan stå
Slik må også du stå
Stå i kraften din
Stå stødig
Midt i dagen
Du må kjenne at du lever
I dag
Enig… :))…men kjenner at jeg stresser litt for å finne tid til meg selv om dagen :)) Har jo mor på 97 og mamma som er syk , så prioriterer nok dem før meg selv..men kjenner jeg bare mååå roe ned litt med det nå :)) Klem til deg <3
Trenger litt jording innimellom ja, kjenne på øyeblikkene som fyker forbi 😮
Ja vi gjør nok det ??frodith:
Ja du vet jo godt hva som skjer hvis du ikke får tid til å hvile ??annebe: