Det ble en dårlig lesemåned i juli.

Familie- og bilferie gir ikke rom for lesing, men bøkene går ikke sin vei.

Jeg slår derfor sammen juli og august, for det spiller jo ingen rolle.

Bare så jeg ikke senere lurer på hvor juli ble av liksom.

Man er jo litt glemsk også.

Men du verden det ble mange flotte bøker.

Riktig noen gode opplevelser som anbefales.

 

Først ute var Når syressene hvisker, Yvette Manessis Corporon. Fin bok fra Hellas, for de som er glade i bøker derfra. Fin historie også. En bok jeg koste meg med, selv om den ikke går inn under århundrets beste, anbefaler jeg den. Den gav meg leseglede og det er viktig. Jeg er jo veldig glad i Hellas og gresk mat også, så det var gjenkjennende mye av det.

Tekst under bilder er hentet fra Bokklubben og står i kursiv

Sammen med den vesle datteren Evie er Daphne tilbake på den greske øya der hun tilbrakte så mange lykkelige somre sammen med sin yia-yia, sin greske bestemor. Om noen få dager kommer Stephen, mannen hun skal gifte seg med, og alt er klart for bryllup.

Men gjensynet med bestemoren – og møtet med en mystisk mann – får henne til å tvile på om hun har gjort det rette valget. I løpet av noen intense dager på den frodige greske øya veves myter, magi og bestemorens egne hemmeligheter sammen til en vakker fortelling om kjærlighet og familieliv.

 

Frost i mai , Sarah Jio, var også en fin bok. Lettlest og underholdende. Jeg likte denne boken men må innrømme at jeg var også bittelitt skuffet for jeg har hørt så mange som elsker hennes bøker. Det var nok bare mine forventninger som var for høye for boka var grei den og jeg kommer til å lese alle Jios bøker. Fin bok å ha som ferielektyre. Jeg har en til av henne i bokhylla og den blir nok ikke stående der så lenge før jeg tar fatt på den, kanskje på en solseng i Spania i oktober, tenker jeg.

I Seattle, en vårkveld i 1933, sier alenemor Vera Ray god natt til sin tre år gamle sønn, Daniel, og går på nattskift på hotellet. I løpet av natten begynner det å snø og blåser det opp til storm, til tross for at det er i mai. Når Vera endelig kommer hjem, er Daniel forsvunnet fra sengen sin. Utenfor huset oppdager hun guttens favorittbamse liggende etterlatt på den isete gaten, men alle andre spor er dekket av snøen. Vera prøver febrilsk å finne ut hva som har skjedd med gutten.
I mai måned åtti år senere raser en lignende snøstorm over Seattle. Journalist Claire Aldridge blir satt til å dekke hendelsen og se den i sammenheng med stormen i 1933. Hun kommer over saken med det forsvunne barnet, og blir nærmest besatt av å finne ut av hva som hendte med den lille gutten. Samtidig blir kun klar over en uventet forbindelse mellom henne selv og Vera

 

 Deretter tok jeg fatt på en jeg anbefaler veldig varmt til de som liker bøker som Barnepiken, tilbake til Tall Oaks, Burdagsgaven, osv. Å slentre plystrende forbi kirkegården, Susann Crandall. Dette er en god leseopplevelse for meg. Tar opp problematikken om raser, samt at livet ikke bestandig går på skinner, enten man er svart eller hvit. Jeg har allerede anbefalt den videre til flere og det vil jeg fortsette med. Og vil lese flere bøker av henne. Det flyvende sirkus er utgitt på norsk og jeg håper flere av hennes bøker blir oversatt hvis de er like bra som denne.

Det er 4. juli 1963, den amerikanske nasjonaldagen, og Starla har fått husarrest igjen. Denne gangen fordi hun har knekt nesen på nabolagets plageånd. Det beste Starla vet er å se på paradene på nasjonaldagen, og hun greier å snike seg ut. Uheldigvis blir hun oppdaget. Hun får panikk, og er overbevist om at den strenge farmoren hun bor hos kommer til å gjøre alvor av planene om å sende henne på forbedringsanstalt.

 

Jeg leste så Bak klostermurene, Nuria Esponella. Dette var nok den boken som falt minst i smak i sommer. Den var slett ikke dårlig, men det var ikke helt den store historien bak alle sidene. Det er en bok i Falconesstil, så det er haugevis med spanske navn på personer og områder å holde styr på. For meg som er en hurtigleser, ikke den som leser sakte og tar inn alt, går det litt i surr. Noe av det var ganske spennende, og det er et innblikk i det som foregår bak klostermurene og hvor stor makt klostrene hadde på den tiden. Og selvfølgelig knivingen om makt mellom alle småkongene som var vanlig på den tiden, allianser for så å dolke hverandre i ryggen. Det tar og for seg hvor tøft det var å være bønder som måtte betale skatter til klosteret når de knapt hadde noe å leve for selv. Det var tøffe tideri 1100 tallets Spania. Ok bok, men ikke en jeg vil huske til evig tid.

Historisk roman om det store eventyret. Om kjærlighet, frykt, overtro, personlig vekst og med en intrikat kriminalgåte. Handlingen foregår ved det mektige benediktinerklosteret Sant Pere de Rodes i Nord-Spania på 1100-tallet – et valfartssted for pilegrimer på vei til Santiago de Compostela, Roma eller Det hellige land. Trellen Blai er en foreldreløs gutt med en stor skam på sine skuldre, og jobber under mester Peire, en navngjeten billedhugger som har fått i oppdrag å lage en monumental marmorportal til klosterets kirke. Blai forelsker seg hodestups i mesterens datter, en umulig kjærlighet, og også farlig – for mesteren har lovet henne bort til visegrevens sønn. Mot et fascinerende historisk bakteppe følger vi den unge trellens kamp for frihet og kjærlighet i et brutalt samfunn, og når klosterets berømte relikvier etter apostelen Peter forsvinner, åpner det seg uante muligheter for Blai. Romanen bygger på historiske personer og hendelser, og klosteret Sant Pere de Rodes er i dag en stor turistattraksjon.

 

Mandeltreet, Michelle Cohen Corasanti, var et impulskjøp jeg aldri vil angre på. Rått og brutalt men likevel med håp, får vi igjen møte konflikten mellom Palestina og Israel. Sett fra Palestinernes side, men likevel med ulik vinkling. Minner meg om Morgen i Jenin, som og var en veldig sterk roman med samme tema. Vi møter et brødrepar som går hver sin vei, en mener konflikten bør løses med fred mens den andre ønsker hevn, et stadig tilbakevendende spørsmål.

En bok som etter min mening er en must for alle som ønsker å lese bøker med utgangspunkt i det virkelige liv og brutaliteten som råder der det er krig.

1955. I en fattig palestinsk landsby underlagt israelsk militærstyre, blir tolv år gamle Ichmad vitne til at lillesøsteren blir drept av en landmine. Kort tid etter blir faren arrestert, og familien mister både hjemmet og levebrødet.

Men Ichmad er fast bestemt på å forsørge familien, og ved hjelp av sine ekstraordinære evner i matematikk og fysikk, vinner han et universitetsstipend som gjør det mulig. Studiene bringer ham ut på en inspirerende reise i en verden full av fordommer, men også uendelige muligheter.

Mandeltreet er en evig aktuell roman – en dramatisk og sterk beretning om hat og konflikter, men også en vakker historie full av håp og optimisme.

 

Den sist leste boken i august så ut som en dameroman på utsiden og jeg hadde ikke så store forventninger men den var råbra.

Til vi ses igjen, Dina Jefferies. Dette er Jefferies debut og litt av en debut. Vi følger en mor i sin leting etter sine døtre til hun får forståelse av at de er omkommet og må leve videre med den store sorgen. Samtidig følger vi en av døtrene som vokser opp i troen på at moren er forsvunnet. Men samtidig er denne boken så mye mer. Vi følger hovedpersonen på spennnende leting, blant terroriister i jungelen i Malaya, og datteren som blir misforstått og bortsendt på kostskole. En bok fra et land jeg ikke har lest noe fra, det som nå inngår i dagens Malaysia. En bok jeg anbefaler varmt til alle leseglade. Ikke la dere lure av et platt forsidebilde, boken er så mye mer enn en billig dameroman, det lover jeg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Britisk_Malaya

 

Malaya, 1953. Da Lydia kommer hjem etter en reise, finner hun huset tomt. Det finnes ingen spor etter ektemannen Alec eller døtrene Emma og Fleur. Telefonlinjen er død.

Lydia får informasjon som gjør at hun begir seg ut på en farlig reise gjennom et borgerkrigsherjet land for å finne familien. I mellomtiden forsøker Emma og Fleur å tilpasse seg livet i sitt nye hjemland England. Emma insisterer på å holde bildet av moren levende, og nekter å tro at hun noensinne ønsket å forlate barna sine. Hun kan ikke forstå hvorfor hennes fåmælte far nekter å svare på spørsmålene hennes.

Lydia selv er knust etter det som har skjedd. Så oppdager hun det fulle omfanget av ektemannens ødeleggende forræderi og forferdelige svik.