Jeg har sagt farvel til mitt herlige reisefølge og sitter nå på flyplassen og filosoferer litt. Jeg gleder meg til å komme hjem samtidig som det er vemodig at uken er over. Men det er nok med spirituell påfyll nå for en stund.
Alle visste hvor jeg var å finne i pausene. Stort sett i denne stolen mens jeg tålmodig prøvde å få lastet opp bilder til bloggen eller spilte litt spill på telefonen som tankeflukt.
Jeg satt og en del under favoritt-treet mitt. De er så vakre alle de store trærne og det er så fredelig å sitte under dem.
Utsikten fra godstolen var fin den også. En kropp som er sliten fant god hvile her mellom øktene. Vi startet 9.30 og var ferdig 21.00, så det var lange dager og viktig å finne mest mulig hvile i pausene.
Siste dagen oppdaget jeg plutselig et plommetre. Ikke hadde jeg lagt merke til at flere trær bar frukt. For leg ble det et symbol på at det er ikke alt man ser med en gang. Akkurat som det vi bærer inni oss. Stadig noe nytt å lære og utforske og sakte men sikkert bærer det frukter.
Mange fine menneskemøter ble det i år og. Når man åpner hjertet møter man mange, vakre mennesker. Som lærerne påpekte så var det ingen konkurranse mellom elevene, ingen som trengte seg frem men alle ønsket hverandre alt godt.
Det var noe annet som var godt også og det var maten. Tre måltider hver dag og dessert eller kake både til lunsj og middag. Jeg følte derfor det var på sin plass å avslutte evalueringsmøtet med dette dype diktet jeg skrev i fjor.
Sjelen hvisker så stille
Takk for at du gjør meg hel
Hjertet hvisker så stille
Takk for at du lytter til meg
Denne uken har gjort deg til et helere menneske
Badevekta roper til meg
Denne uken har gjort deg til et tykkere menneske
Du har spist for mye av de gode kakene og dessertene de serverer på Arthur Findlay
I dag
Da passer det vel med et bilde som viser at jeg er nå så lita som teskjekjerringa je.
Ja jeg kan se at du er liten som en teskje, så du kan trygt spise den gode maten du har fått. Og det er jo bare en uke. Jeg regner ikke med at du spiser kake til både lunsj og middag når du kommer hjem… Det ser fortsatt ut som om dette er et godt sted å være, vakker natur med god plass. Tenker du har fått masse påfyll som skal fordøyes i tiden fremover 🙂
Jeg svarer ja til alt 🙂 margarites:
Ja-ja, litt påfyll både fysisk og åndelig. Man får slutte med kakene når man er i vanlige gjenge igjen 😀 SÅnn er det jo når man er borte på fine steder. Tenker du har kost deg med oppholdet, det har jeg jo sett av det du har skrevet 🙂 Velkommen hjem 🙂
Herlig! Og den kaken så god ut!!
Min matgale verden: Jeg skal si deg det at der var det mange gode 🙂
frodith: Takk, nå er jeg hjemme i godstolen min og skal komme på besøk igjen. Må få fikset ipaden min også 🙂 Og nå blir det lite kaker ja, men har vært fabelaktig, jeg er takknemlig 🙂