Isfjorden

Dagens mål. Vi ser hjem. Takknemlig for at alt har gått så godt.
 

I natt har jeg sovet i min egen seng.

Det var deilig å lande der.

Den lange reisen er over og man er kommet hjem.

Jeg føler at jeg nå har gjort det jeg kan for å lukke fortiden.

Jeg bevarer de gode minnene og drar videre på ferden fremover i livet.

Mitt eget liv.

 

Vi starter på ferden hjem fra Mosjøen. Som dere vil se går turen gjennom et veldig varierende landskap og med skiftende vær.
 

Vi kjørte i går ca 70 mil og alt gikk fint.

Vi hadde alt fra nydelig sol og 20 grader til 11 grader og høljeregn.

Jeg gjorde meg opp noen tanker om været.

Vi har nemlig vært så heldig at det er mer som et mirakel.

Vi har ikke en eneste gang blitt stoppet av drittvær.

Det regnet i Brønnøysund så vi fikk ikke dratt til Torghatten.

Men hadde vi dratt dit, ville vi blitt så forsinket at vi jeg ville ikke nådd å møte Torill i Bodø.

Torghatten var heller ikke på listen over mål jeg følte jeg skulle nå, så det gjorde ikke så mye.

Vi fikk en strålende dag i Bodø fordi vi ikke nådde ferga,

Vi hadde sol og blå himmel, både i byen og på overfarten til Moskenes.

Vi hadde midnattssol og dagen etter sol når vi dro til Henningsvær og Svolvær.

Så skyet det over, men var ikke regn, og vi fikk sett alt vi ønsket å se.

Det regnet på vei til Sommarøya, men sluttet å regne mens vi kjørte.

I Tromsø begynte det å regne etter at vi kom ned fra gondolbanen.

Det er helt merkelig hvordan været var på vår side.

Vi fikk stille nok sjø og oppholdsvær og litt sol på Skognes.

Midnattsol i Øksfjord.

Og turen fra vest til øst i Finnmark og dagen i Vardø med midnattssol var eventyrlig.

Alt i alt var vi utrolig heldig.

Tenk hadde vi hatt øse pøse regn som vi hadde på turen hjem i går.

Da hadde bildene sett annerledes ut.

 

Namskogen. I starten av turen var det mye skog.
 

Bildene ja, det ble en faktor jeg ikke hadde regnet med.

De ble en del av gleden på turen.

Det å oppdage at det faktisk går an å ta fine bilder gjennom et lukket bilvindu mens bilen er i fart.

Jeg visste heller ikke at jeg hadde redigeringsmuligheter på iPaden.

Tidligere har jeg hatt vansker med å skrive blogg og laste opp bilder fra iPaden, men nå er det mye lettere, selv om det enda er en del utfordringer.

Det er kanskje noe som kan gjøres annerledes som jeg ikke kjenner til.

Jeg må innrømme at å laste opp ett og ett bilde har tatt tid og krevd mye tålmodighet.

Mange bilder har hatt reflekser og er ikke perfekte, men det tar jeg ikke så tungt.

De er mine ferieminner, som et album.

Det har og gledet meg at mange i familien har fulgt meg på reisen gjennom bildene, i tillegg til mine faste lesere

Bildene i går er preget av at det var dårlig vær.

 

Brekkvasselv 

 

Jeg hadde Ikke tenkt å ta med alle bildene fra hjemturen.

Men så slo det meg at det var nettopp det jeg skulle.

Bilder av både regn og sol. Det tunge og det lette.

Variasjonene vi har her i landet.

Jeg syntes det var så vakkert i Lofoten.

Men så møtte jeg en dame på ferga mellom Skarberget og Mosnes og hun spurte hva som hadde satt mest inntrykk på meg.

Det er faktisk hvor slående vakkert det var i Øst-Finnmark med fjordene og slettelandskapene og de spesielle fargene.

 

Harran 

Steinkjer

 

Vi har sett alle farger på vannet fra skinnende blått til lys grønn.

Vi har sett alle typer fjell og nettopp derfor er også Romsdalsfjellene med, selv om bildene ikke ble tipp topp.

Her er det annerledes fjell.

Det er som de er mer massive , som store kjemper.

Jeg forstår nå min mor som følte de kom ned i hodet hennes, de tynget henne så hun fikk ikke puste når tåka i tillegg senket seg nedover dem.

Jeg føler det ikke sånn for jeg er jo født her mellom disse fjellkjempene.

Det har vært en minnerik tur.

Det som har overrasket meg mest er hvor mye vi har kost oss under flyttetappene.

Jeg gruet meg litt for dem på forhånd.

Ja unntatt da bilen begynte å ule, ca 10 mil før Tromsø.

Men alt ordnet seg til det beste, med den også.

Reperasjonen måtte vi ha tatt uansett og når vi fikk leiebil på forsikringen, ble ikke turen ødelagt.

 

Dette bildet er tatt 12.42

Dette bildet er tatt klokka 13.
 

Det å få møte så mange av de som er min familie og ha tid til å være sammen, har vært herlig.

Nå har vi fått knyttet sterkere bånd.

Det har og vært fint å reise  sammen med min eldste bror og kone, for da har vi noen å mimre sammen med.

Vi har kjørt hver vår bil og ofte hver våre veier, men bodde sammen både i Lofoten og i Øksfjord og var på turer sammen i Tromsø.

Mens de valgte å ta hurtigruta et stykke sørover igjen fra Øksfjord, dro vi østover.

Felles opplevelser er fint.

Nå sitter jeg her i godstolen og jeg knoter fortsatt på iPaden selv om jeg kunne skrevet innlegget på en brøkdel av tiden, hvis jeg brukte pcen.

Det føles likevel riktig å avslutte på det verktøyet som har fulgt meg på hele reisen

Og når det føles riktig inni meg, så gjør jeg det selv om fornuften sier noe annet.

Det er jo nettopp det som er det aller viktigste for meg, nemlig gjøre det som føles riktig for akkurat meg.

Takk til alle som har fulgt meg på reisen min.

I dag

Trondheim

Ikke Finnmarksvidda, men Dovrefjell

Lesja

Lesja

Lesjaverk

Vi starter på siste etappe ned Romsdalen

Remmem 

Marstein 

Horgheim, her er fjellet Mannen 

The END