Jeg liker ikke å være sint

Dette fordi jeg vet at det er ikke godt for kroppen min

Samtidig skal man ikke stenge sinnet inne

Ikke sorgen heller

Derfor vil det ut

Det skal få lov til det i dag

Jeg skal skrive det ut

 

Jeg har fått innvilget uførepensjon

På en måte er det lettelse

Samtidig kommer sinnet og sorgen

Sorgen over alt det har mistet

Det å ikke kunne bidratt med alt man har ønsket

Det å sitte hjemme og ikke få brukt evnene sine

Det å vite at man aldri mer skal oppleve kollegaer og et arbeidsmiljø

Ja, jeg har enda ikke gitt meg enda

Jeg har endelig en lege som er interessert i å finne ut hvorfor min kropp ikke fungerer

Mye kan oppsummeres i et ord – Jod

Jeg har hatt jodmangel

Det kan være en av årsakene til mitt svingende stoffskifte

 

Det er der sinnet kommer og erstatter sorgen

Alle disse årene man ikke har blitt trodd

Eller at man er blitt pålagt andre årsaker

To ganger har jeg måtte prøve antidepressiva

Ja, ikke noe galt med det, hvis det er det man har behov for

År etter år der man ikke blir trodd

Der man prøver å forklare at kroppen ikke samarbeider

Viljen er sterk men kroppen vil ikke følge på

 

Heldigvis for viljen

Til aldri å gi opp

Aldri tillate seg å bli sittende hjemme så lenge beina kan røres

Hele tiden prøve nye ting

Nye leger, prøve å få hjelp i det private helsevesen

Hele tiden pushe seg selv til å prøve nye typer arbeid

Hele tiden med håpet om at det nå vil fungere

Stort håp og desto større skuffelse når det ikke gikk denne gangen heller

Man vil jo så gjerne

At de ikke kan forstå det, de som ikke tror en

De som tror en er lat og ikke gidder

At en ikke forstår at alle kan ha tunge dager på jobb en gang i blant

Men når de tunge dagene er der hele tiden

Hva da

Nei, det tror de ikke på

 

 

Så kommer perioder hvor alt fungerer bedre

Man flyter på en sky av lykke

Før man igjen blir sendt ned i  kjelleren til de som ikke tror en

Frustrasjonen og hjelpesløsheten man føler når ingen kan hjelpe en

Når de i din nærmeste krets synes du kunne tatt deg sammen

Tatt deg sammen, er et uttrykk som jeg får frysninger når jeg hører

Si aldri til noen at de skal ta seg sammen

Du vet nemlig ikke hvor mye de har strevd for å komme dit de er

 

Og når jeg tenker på alle de som strever, blir jeg enda sintere

Jeg har nemlig et godt liv

Jeg har et hjem, familie, jeg kan reise, jeg kan gjøre mange ting jeg har lyst til

Økonomisk har jeg det bra

Jeg har en forsørger og trenger ikke å ha noen bekymringer for økonomien

Men hva med andre som er alene og skal leve på 17000 brutto i måneden

Jeg skjønner ikke hvordan de får det til å gå rundt

 

Og for ikke å snakke om sinnet jeg føler mot helsevesenet i dag

Og det er det aller største sinnet jeg kan klare å oppdrive

Sinnet over alle som ikke blir hørt

Sinnet over alle som ikke får hjelp

Mange som har alvorlige sykdommer som ikke blir trodd

De blir behandlet nedlatende og skysset ut av døren igjen

Hvor mange historier er det ikke som forteller nettopp dette

Mennesker som faktisk kunne mistet livet fordi de ikke blir trodd på

Hvem er de disse menneskene som sitter på kontorene sine og leker med andres liv

Hvorfor har de tatt denne utdannelsen

Hvordan kan de se på et menneske og si at dette er ikke noe å bry dem med

Jeg har selv fått brev fra en spesialist som har skrevet at de skulle ikke bry han med friske folk

Skal tro hvordan de selv hadde følt det, hvis de hadde mistet alle årene med et aktivt liv

Når man får brev fra trygdkontoret om stoffskiftesykdommen “hun mener å ha”

Et brev der de ikke en gang kan kalle deg ved rett navn

Du betyr ikke så mye at de en gang vet hva du heter

 

Ja, jeg blir sint

Jeg blir sint på alle som er på jobb og har med mennesker å gjøre

Leger og lærer og alle i omsorgsyrker, som ikke har respekt for mennesker

Jeg har akkurat lest boken Da jeg var usynlig av Martin Pistorius

Den handler om en gutt som i en alder av 12 år blir uforklarlig syk

De mister kontakten med han og anser han som hjernedød

Noe han slett ikke er

Ett eneste menneske skal til for at han får den hjelpen han har behov for

Ett eneste mennneske som oppdager at det er kontakt bak øynene hans

Ett eneste menneske som klarer å rope så høyt at han får hjelp

I dag er han i fullt arbeid og gift og har et godt liv

Tenk hva han hadde vært uten å ha møtt det eneste mennesket

Jeg rystes langt inn i sjela når han forteller hvordan han ble møtt av mange av de som pleide han

Pleide han da de trodde han ikke bevisst var det

Å jeg blir sint at jeg holder på å sprekke

 

 

Alle som jobber med mennesker, våkne opp

Hvis du ikke er glad i de menneskene du møter, så slutt i jobben din

Alle de lærerne som bryter ned mer enn de bygger opp

Alle de legene som ikke lytter og ikke tror på pasientene sine

Alle de som ikke behandler mennesker med respekt

Jeg blir så sint på dem

HØRER DERE DET, JEG BLIR SÅ SINT AT JEG KAN FLY I TAKET

Men hva betyr det vel om jeg blir sint

Det hjelper ingenting

De som har vært igjennom disse prosessene er som regel for syk til å protestere

De har allerede kjempet så hardt at når og hvis de endelig får hjelp, har de ikke krefter igjen til å protestere

De har gitt opp, resignert, sitter igjen med sorgen over det de kunne ha hatt

 

Så til alle dere som jobber med mennesker

Vær det ene mennesket

I hvert eneste møte med en annen sjel

Det ene mennesket som kan være et avgjørende element for den som har behov for det

Det ene mennesket som behandler andre mennesker med omsorg og respekt

Gi aldri noen opp

Vær der med hele deg

Lyttende og med stor respekt for den du har med å gjøre

 

Jeg kjenner sinnet daler

Det blir igjen erstattet med sorg

Vi skal ikke la vonde følelser bli en ryggsekk vi bærer på i hverdagen

Det er derfor vi må anerkjenne det vi føler

Deretter må vi lette på trykket

Vi må få det ut

For meg var det viktig

I dag