Mange sier at man må hele tiden tro på at alt går bra

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Ja, det må man, men det er ikke bestandig man klarer dette

Når sorgen rir en, klarer en ikke å se fremover

Det er for vondt

Når angsten tar pusten fra en, har en nok med å puste

Når depresjonen lager svarte store hull man ikke kommer seg opp av, da ser man ikke lyset

Det er bare mørkt

Det er ikke på de dagene man klarer å se at alt går bra

Da har vi kun behov for å få være i stillstand

Noen minutter, noen timer, noen dager, ja noen trenger år

Dette er indiviuduelt

Ingen kan gå inn og bestemme at noen nå skal reise seg igjen

Den styrken må de finne selv

Men vi kan være der hvis de ønsker det

Vi kan være der uten å dømme

Vi må ikke forstå, det er ikke bestandig vi klarer å sette oss inni noe vi selv ikke har opplevd

Vi kan stå der sammen likevel

Vi kan rekke ut en hånd

Når vedkommende så er klar, kan vi hjelpe denne et trinn opp i trappen

Det er nemlig på de gode dagene, vi må ha troen på at alt går bra

Det er da vi må jobbe med det positive

Det er da vi må aktivt la gleden få komme inn i kroppen vår

Vi må ha et spiskammers innvendig

Det må vi proppe fullt av alt som mentalt er godt for oss

Når så det vonde kommer, da er vi forberedt

Da har vi et kriselager

Og det merkelige er at da vil vi lettere kunne krype oppover trappen igjen

Selv om det ser svart ut

Det er som om kroppen vår husker at det var lyst der oppe

Forvent ikke mer av noen enn de selv kan klare

Da kan det hende du heller dytter dem lenger ned i trappen

Respekter andre mennesker og deres kamp

Vær en venn

I dag

Jeg ble inspirert av en annen blogger

http://tepausen.blogg.no/1456740297_kveldstanker_p_vei_op.html?c=1456781735222

Sitat fra henne:
 Kjenner du noen som er på vei nedover så nytter det ikke å peke på ting som en ser på vei oppover. Det går fort nedover i trapper og litt senere i trapper oppover. Det viktigste er å være der for vedkommende.