Hele tiden alle andre
Alle andre, alle andre
Det er de som betyr noe
Men hva med deg
Når skal du gi deg selv det du gir andre
Du måler din verdi i det du er for andre
Det er bare det at andre ikke ser det
Og hvorfor ser de det ikke
Jo, fordi du ser det ikke selv
Så lenge du er opptatt av de andre, vil du ikke finne deg
Du definerer deg ut fra dem
Du har alle disse gode egenskapene
Snill, hjelpsom, omsorgsfull
Du vil alle så vel
Det eneste du trenger å gjøre, er å være sånn mot deg selv også
Det er det som er jobben din
Å være tilstede i livet ditt for deg selv
Finne ut hvem du er
Sette dine grenser
Finne dine styrker og stå i din kraft
Du er jo sterk, det har du jo sett selv
Men hver gang det er snakk om noe positivt ved deg selv, så snakker du det bort.
Du skubber det unna liksom
Du vil ikke ta tak i det
Hvorfor
Fordi du ikke tror på det
Gi deg selv gode tilbakemeldinger
Gi deg selv gode ord
Skriv de gjerne ned
Sakte, men sikkert vil tankemønstrene dine endres
Arrester deg selv, når disse negative tankene om deg selv kommer
Snu de
Ta deg tid til å snu hver en av de
Etter hvert vil du merke at du reagerer annerledes på situasjoner
Du vil le der du før gråt eller var sinna
Det vil ikke bety noe lenger
Det vil ikke bety noe fordi du vil se din egen verdi
Da vil du ikke ha bruk for tilbakemeldinger fra andre noe mer
Du vil stå rolig i din egen kraft
Du vil se at du er god nok, mer enn god nok
Akkurat som du er
I dag
<3
<3 Unni:
Ja ikke sant 🙂
Vi er gode nok som vi er – der vi står <3
Etdiktomdagen: 🙂 Ja, vi er nok det 🙂
Det er ikke mulig å sette andre foran seg selv. DA forsvinner man. Ta sin plass, og vær den bevist. DA kommer man lengst med seg selv.:)
<3
<3 karidansen:
Ja, helt sant 🙂 Vanja Ch. Kvalstad ( Inne:
Jepp vi er alle gode nok som vi er!
natheless: Ja, ikke sant 🙂
Den gikk rett hjem hos meg, hvert ord!😍 så sannelig veldig gjenkjennelig💗
Tusen takk, godt å lese 🙂 Jeg er nemlig ekspert i å snakke meg ned. Og det har jeg fått høre av ærlige venner i det siste. Jeg tenker mer på andre enn meg selv. Det er på tide å snu, og være en, sammen med mange…og ikke en, på sidelinjen.
<3
Lett å bli sånn at man gjør mest for andre, og ikke seg selv. Og mange er redd for å være HELT seg selv, i redsel for ikke å bli likt HELE TIDEN. Men det må vi tåle, og ikke bli likt litt av og til, har jeg funnet ut..
<3 Magnhild Sandstad:
Ja, det er det definitivt, grip tak <3 Eva:
Ja det har vært en lang reise for meg og, med å lære å være meg selv 🙂 Jeg må tåle at ikke alle liker meg og der var en hard nøtt :)frodith: