Isfjorden, Rauma Kommune, Møre og Romsdal. Der bor jeg 🙂

 

Jeg har en hovedprioritet akkurat nå

Jeg skal ut og gå en liten tur

Om ikke hver dag, så flere dager i uken

Det er viktig for meg å bevege meg og å få lys og frisk luft

Hvor langt jeg skal gå, vet jeg ikke når jeg starter turen

Kanskje bare til postkasen

 

Jeg prøver å være nøytral

Tenke at jeg lar føttene bestemme

Men så er det vel hjernen som styrer føttene

Det er viktig uansett hva man gjør, å ikke gjøre for mye

Da kan det gå utover mestringsfølelsen

Jeg kan gå et stykke oppover bakken, halve bakken, hele bakken, en liten runde, en større runde, en stor runde eller en kjempestor

Jeg har nemlig alle muligheter

Jeg har hele tiden et valg

 

I dag gikk jeg et stykke oppover bakken

Var veldig usikker på hvor langt jeg skulle

Det har kommet litt snø, men jeg har brodder

Jeg gikk oppover bakken til første kryss

Der blir kroppen og hjernen stående noen sekunder og diskutere

Tar vi til høyre og går en liten runde eller snur vi

De var ikke helt enig

Føttene tar til høyre mot runden

Ja vel tenker jeg

Jeg går et par hundre meter og så snur føttene og går tilbake dit vi kom fra

Det ble ingen runde likevel

 

Jeg med alle mine tanker spør hvorfor

Var det noen jeg skulle møte skal tro

Noen jeg ikke ville møtt hvis jeg gikk runden rundt

Var det henne som gikk over veien der

Var det henne som måket snø som jeg slo av en prat med

I det jeg runder svingen og skal gå ned til meg selv, kommer en bil

Det er en bekjent av meg

Hun smiler så fint til meg

Jeg kjenner hva det gjør med meg og jeg smiler tilbake

Kanskje var det nettopp det jeg hadde behov for i dag

Et fint smil fra et medmenneske på en helt vanlig hverdag

Tenk over det neste gang du møter noen

Selv om du ikke kjenner de

Et smil gjør veldig godt for en kropp

Så tusen takk for ditt vakre smil

Følg hjertet ditt og lytt til kroppen

Det er ikke bestandig vi vet hvor vi skal eller hva vi skal

Vi må bare ta et steg i gangen

I dag