Det er ikke så mye jeg baker til jul, men flatbrød er favoritten. Det er et av mine barndomsminner.  Når jeg kom til tante Alma fikk jeg flatbrød med meierismør på. Om det så bare var noen biter igjen så var jeg fornøyd. Jeg tror nok hun er med meg under denne baksten for det er en stemme som tyter i hodet mitt.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjør som gjør, for det kan være helt feil, men jeg gjør det nå likevel. Jeg koker nemlig opp vann og jeg aner ikke om det er vanlig. Jeg blander 250 gr hvetemel, 250 gr fin hvete, 120 gr havremel og 130 gr byggmel og en klype salt. Så tømmer jeg på kokende vann og elter deigen sammen. Utfordringen er at den ikke skal bli for tørr og ikke for våt. Bestandig like spennende, så hvor mye vann jeg brukte vet jeg ikke. Jeg deler de opp i emner på 80-85 gr

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så ruller jeg de til emner. Denne er for dårlig for det er mye sprekker. De skal være helt jevne men jeg slurver bestandig og det får jeg svi for , for da sprekker de når jeg kjevler de ut.

Nå er den litt bedre, men jeg merket fort at jeg hadde slurvet.

Også av en eller annen grunn jeg ikke vet, dekker jeg over dem med plast så de ikke tørker. 17 leiver ble det i dag.

Mammas gamle takke. De er sikkert 50 år gammel.

Bakstepinnen har min kjære lagd til meg. Den er viktig for å få rullet flatbrødene på takka.

Byggmel brukes til å bake ut, for det er ikke så glatt. Det ruller litt.

Jeg bruker ofte en kombinasjon av rutet og glatt kjevle, men i dag ble rutekjevlen brukt.

Jeg har mye mel på når leiven er liten. Kan nesten ikke bli for mye. Når leiven blir større snur jeg den og så børster jeg melet utover med hendene så det dekker leiven jevnt. Hemmeligheten er å prøve å bruke minst mulig  mel når leiven er blitt stor for da blir det melsmak på flatbrødet. I dag var deigen perfekt å arbeide med.

Her vises det at emnene ikke hadde vært glatte nok, for de sprekker når de blir kjevlet ut. Nå er det nesten ikke mel igjen på leiven. Hele tiden mens jeg baker har jeg en stemme i hodet som om noen står bak meg og tutrer misfornøyd. Jeg er for hardhent, for utålmodig, kjører kjevla altfor hardt ned i leiven, skal bruke nennsom hånd, gjøre skikkelig håndtverk. Jeg prøver å protestere og si at hvis det skal være så nøye, da blir det ikke bakt flatbrød. Da hører jeg et puhhh, ungdommen nå til dags 😀 Jaja, kjekt å få være litt ungdom også. En på over nitti synes nok at en på 55 er ungdom 😀

Den første er stekt. Jeg har det nok litt travelt her også, for mitt blir litt brunt selv om jeg snur det flere ganger. jeg kan nok bruke lavere varme, men jeg liker at det er litt brunt, blir bare god smak av det.

Se har ja, andre leiven ble mye finere. Jeg koster av det overflødige melet med et tørkepapir mellom hver steking.

Noen ble litt tykke og noen revnet litt, men pyttsan her er 17 flatbrødleiver og nå kan julen komme.

Ja jeg må kanskje få vasket over gulvene først, det blir mye rot av baking.