Vi kommer inn i livet med en ryggsekk
Den er stor, kjempestor
Allerede i mors liv, begynner vi å fylle den opp
Energier fra mor, fra far, fra bestemor og bestefar
Alle traumer fra begge familier, tar vi med på lasset inn i verden
Blåøyde slår vi øynene opp
Lite vet vi hva som venter oss
Ingenting vet vi
Årene går
Vi legger stein på stein i ryggsekken
Den blir tyngre og tyngre å bære
Noen av oss bærer lettere enn andre
Takknemlig kan vi være som ikke har fått den tyngste sekken
Men litt bagasje må man nok dra på
Slik er livet lagd
Livet er nemlig der for å gi oss erfaring
Viktig lærdom om viktige emner
Aldri blir vi utlært
Kanskje ikke engang den dagen vi drar
Da er det nok nye oppdrag for sjelen å ta fatt i
Fortiden vår går ikke sin vei
Vi kan aldri kaste den bort og late som den ikke eksisterer
Men vi kan anerkjenne at det har skjedd og legge følelsene bak oss
Da kan vi ta fatt på en ny dag med en lettere sekk
Stein for stein kan vi gjøre den lettere
Slik er det å bli voksen og ta ansvar for sitt eget liv
Gjøre livet sitt så godt man kan
I dag
jeg tror en del av bagasjen vår er valgt før vi kommer i mors liv. Familien og traumer i den ligger i celleminnene og i vårt dna. tror jeg.Ved å forløse ,¨gi slipp på, kaste stein ut av sekken om du vil, liker jeg å tenke på at jeg da kanskje gjør veien litt mer farbar for mine kommende barnebarn. <3
du har så rett,du er flink til å sette ord på det mange av oss bare tenker.Fine bilder av deg gjennom årene
Marianne S Øverland: Vi er så enige du og jeg. Klippe tråder både til fortid og til de vi gir det videre til, er kjempeviktig. Akkurat det har jeg snakket om i dag under et fint menneskemøte <3
fruensvilje Takk for gode ord 🙂 Ja, du verden hvor søt jeg var,hehe
Så koselige bilder…den oppveksten vi har og opplevelser i livet er med på å forme oss..helt klart ..jeg hadde en flott barndom…)) Men det å være pliktoppfyllende og hyggelig ..kunne jeg noen ganger ønske jeg kunne “drite”litt mer i…og det kan jeg jo..men det passer liksom ikke med det bildet jeg har av meg selv…hehe… Alltid fine refleksjoner å lese hos deg <3
Så fine bilder og kloke ord atter en gang:) Ja hvem vet hva vi får i sekken:)
birdbay: Nei, vi må ta en titt når vi er blitt voksne 🙂
annebe: Man kan drite i ganske så mye når man skal sette grenser for seg selv, men samtidig gjøre det med godhet og respiekt. 🙂
Kjekt å følgja deg gjennom livet i ord og bilde. 🙂
Koselige bilder og kloke ord….igjen. Ja, vi får med oss litt av hvert i ryggsekken. Noe (Og noen) må vi kaste ut etter hvert, for det kan bli for tungt å bære på! 🙂
karidansen: Ja, grusomt tung 🙂 men når vi får ut litt, flagrer vi avsted 🙂
Oldemorbloggen: Takk for det 🙂
Koselig å se bilder av deg som barn. Ja, den sekken kan bli litt slitsom innimellom, men den er nå der. Min er nok ikke av de tyngste heldigvis 🙂
Ja. Lærte det at vi begynner å fylle sekken allerede i mors liv da jeg var på kurs i Unique mind. Og metoder for å forandre hjernens gamle spor….ikke alltid så lett gitt 🙂 Så koselig å se gamle bilder fra deg 🙂 Søt var du!
Ja, vi har varierte ryggsekker! Fine bilder! Ha en vakker kveld 🙂
natheless: Ja ingen som er lik 🙂 Ha en fin kveld du og 🙂
Min matgale verden: Ja, vi gjør nok det 🙂 Det må nok øves på , skulle nok hatt et sånt kurs jeg og 🙂
frodith: Ikke min heller heldigvis. Hadde et par tunge, men de har jeg fått opp tror jeg, bare småsteiner igjen 🙂 Sånne som er litt vanskelig å få øye på og som man må lete litt for å få tak på, de glipper unnda liksom 🙂
Bagasjen er viktig i mange tilfeller, men vi må vite at bagasjen kan vi sette fra oss.
Den ryggsekken kan vi bestemme litt over selv også- Et fint beskrivende bilde av hvordan vi kommer inn i verden. Så sant.. Jeg har i alle fall valgt å sette de tyngste delene bort.:)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, man får det mye bedre når man forstår dette og kan begynne å plukke ut steinene man bærer på 🙂
Så fine bilder av deg 😊 skikkelig søt jente.
<3 AtheasVerden: