Jeg skriver om tilfeldigheter denne uken
http://lillasjel.blogg.no/1441740318_tilfeldigher__hva_er_.html
Jeg kom på en episode til
Den er også ganske så forbløffende for meg
En fredag i september hadde jeg feber igjen, for 4. gang i løpet av 3 mnd
Jeg var sliten og slapp
Når jeg er sånn, da vil jeg helst være hjemme
Jeg en avtale med han jeg bor sammen med
Han skulle til Ålesund på jobb,en snartur
Sånn ser det ut i Ålesund
Jeg hadde tenkt å slå meg med dit en tur
Sitte på kafe og kose meg, komme meg litt ut, for jeg er jo mye hjemme
Det er 12 mil hver vei til Ålesund, så det tar nesten to timer å kjøre
Jeg gir beskjed torsdagskvelden at jeg blir ikke med
Jeg er så elendig
Jeg sover til klokka 10 fredag og vi skulle ha reist 11
Formen er like miserabe,l men en stemme inni meg sier at jeg skal dra likevel
Istedetfor å sitte i stolen hjemme, kan jeg sitte i bilen
Jeg blir litt forundret, for det er ikke likt meg, frivillig å dra på tur når jeg ikke er i fom
Jeg ringer likevel gubben og sier jeg kommer til klokka 11
Jeg føler sterkt inni meg at jeg skal dra
Jeg er jo blitt ganske så flink til å følge hjertet
I bilen kjennes det ut som det var et riktig valg
Det var litt godt å komme seg ut fra stua likevel
Han setter meg av på kafeen, jeg kjøper meg kake og kaffe og koser meg
Noen minutter
Men jeg er jo så elendig
Det er høyt lydnivå og jeg kjenner det blir verre og verre for meg å sitte der
Han skulle ringe når han var ferdig,, men plutselig ser jeg bilen hans på andre siden av veien
Jeg ser han sitte inni den
Jeg sukker lettet, tar på meg jakka og går ut
Jeg tenker at det sikkert har vært noe med telefonen, så han ikke har fått ringt
Jeg går ut
Der står jeg og venter noen sekunder
Plutselig ser jeg en venninne komme gående rett mot meg
Akkurat dit jeg står, uten at hun har sett meg
Hun er den eneste jeg kjenner som bor i Ålesund
Jeg har ikke sett henne på et år
Kjempeoverasket begge to
Det er to stoler utenfor kafeen og vi setter oss ned
Det er kaldt i luften men selvfølgelig sol, akkurat mens vi sitter der
Og hvor er mannen
Nei, selvfølgelig var det ikke han
Jeg skulle bare ut for hvis ikke hadde jeg ikke sett henne
Vi nådde å ha en koselig prat vi to, før gubben ringte
Da funderer jeg på om det var en tilfeldighet at jeg gikk ut akkurat da
Og at jeg i det hele tatt ble med på turen
For når jeg kom hjem, hadde jeg 39,8 i feber, med paracet i magen
Jeg undres
I dag
Det finnes jo ikke tilfeldigheter. Det må man huske på hvis man tilfeldigvis møter på en.
For en fin opplevelse du hadde der 🙂 Noen ganger kan man lure på hvorfor ting blir som de blir, og hva det er som styrer oss? Men likevel, så er jeg sikker på at det er en eller annen mening med alt 🙂
Det med feber er jeg også plaget med. I perioder kan jeg ha feber gjennomsnittlig 20 dager i måneden. Det er veldig plagsomt, og spesielt når man ikke akkurat er i så god form fra før av heller. Men det rare er, at selv om feberen herjer, så klarer jeg stort sett å få noe ut av dagene likevel 🙂 Men ikke hvis feberen nærmer seg 40…da kapitulerer jeg :/
Ha en fortsatt strålende dag <3
Det er utrolig spennende å lese om “tilfeldighetene”dine:) Og vakkert skrevet vers øverst her:) Ønsker deg en flott dag videre:)
Det er som jeg sier. En mening med alt. Det er bare ikke bestandig vi oppfatter hva og hvorfor.
Dere to skulle møtes da. Så enkelt er det.:)
Nei det var nok ingen tilfeldighet. Helt klart. Nå har jeg begynt å se det jeg og, alle tilfeldighetene som slett ikke er noen tilfeldigheter. Og det er så deilig å se det! For man blir så glad og fornøyd 🙂
Min matgale verden: Jepp, i morgen kommer en til 🙂 Som er enda rarere 🙂
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, hvorfor vi skulle møtes, vet vi ikke, kanskje bare for å utveksle energier 🙂
birdbay: Ja, det er mange sånne, men så glemmer man å skrive dem ned og så glemmer man dem 🙂
Eva: Det er ofte feber når det er mye belastning på kroppen, sånn som med både Me og lavt stoffskifte. Gjør man for mye, for man influensaverk og feber. Det var slik jeg endelig forstod at jeg kan ikke jobbe sånn som jeg ønsker det, for kroppen min vil ikke. :)Ha en flott kveld 🙂
Anita: Ja, og plutselig møtes man igjen 🙂
Det er absolutt meir mellom himmel og jord, enn me tenkjer på til dagleg. Det var “forsynet,” som dei gamle sa før i tida, som gjorde at du gjekk ut og eit forvarsle at du såg mannen din der ute.
dette var en kjekk historie,det var nok meningen att du skulle bli med på tur akkurat den dagen :))ja livet er forunderlig det er sikkert og vist
fruensvilje: Ja, livet er til tider veldig forunderlig 🙂
Oldemorbloggen: Ja, jeg tror det var for å lokke meg ut 🙂
Snakk om tilfeldigheter, men jeg tror samtidig at det var en mening med det…at det ikke bare var en tilfeldighet. Og jammen var det koselig for deg å treffe kjentfolk, hva var oddsen for det liksom? Nei det er mer mellom himmel og jord enn det vi forstår 🙂
Ja, du fulgte intuisjonen…… for det var nok meningen du skulle treffe denne venninnen! 🙂
karidansen: Jepp 🙂
margarites: Ja, det er nok en mening med det 🙂