Oppvaskmøte

Det er på tide med et oppvaskmøte

Et møte der man legger alle kort på bordet

Jeg må være litt realistisk angående nåværende situasjon

Jeg skal ha et nav møte snart

Der skal vi ta stilling til hva vi gjør fremover

Jeg måtte derfor innkalle meg selv til et møte

Det måtte bli et møte der hjernen og kroppen samarbeider

Det møtet tok jeg i badekaret

Man tenker så mye lettere da, når man sitter der

 

Før møtet med Nav, ville jeg selv reflektere litt over  min situasjon

Det er jo meg det dreier seg om dette

Etter at febermåleren igjen var like under 40, gikk det opp et lys

4 ganger høy feber siden juni

80 pencillintabletter

Astma, halsbetennelser, magevondt, forkjølelse

Når skulle jeg vel erkjenne at nok er nok

Jeg må innse at kroppen min tåler ikke stort av belastning

Det som for andre er ingenting, er for meg mye

Immunforsvaret mitt svikter

 

Årsaken er stoffskiftet mitt

Det sparker ben under meg

Kroppen min vil rett og slett ikke være med på det hjernen ønsker seg av aktivitet

Har man lavt stoffskifte, har man lav stressmestring

Og akkurat stressmestringen er miin akilleshæl

Jeg er en tenker så både bevisste og ubevisste tanker stresser kroppen min

Jeg er avhengig av at stoffskiftet ligger helt riktig

Og da, ikke i forhold til det som er standard målinger, men til meg

Det svinger nemlig og det liker ikke min kropp

Når alt fungerer, da er jeg konge på haugen

Da kan jeg klare alt

Men av ulike årsaker, vil det svinge litt

Det kan være indre stress

Det kan være årstidene

For mye fysisk aktivitet

Ja, kom ikke og fortell at bare man trimmer så blir alt bedre

Trimmer jeg når kroppen er dårlig, ja da blir jeg dårligere

Når da nålen igjen peker i feil retning, faller alt sammen

Da er det som om du skal slepe med deg en hundrekgs sekk med mel hele dagen

Prøv å tenke deg det

Overalt skal den være med

Når du lager mat, når du går på jobb, når du ska trimme, sette på vaskemaskinen, også når du ser på tv

Den ligger oppå deg og trykker deg ned i gulvet

Det rare er at man blir litt vant til å ha den der, i tillegg til overvekten som er der hele tiden

Man subber seg avgårde med sekken på slep

Men på ett eller annet tidspunkt blir man for sliten

Det er da man må stoppe opp og tenke

Der er jeg nå

Dette må ta slutt

 

Utprøving av arbeidsevne må anses som over

Jeg kan ikke lenger innbille meg at jeg kan gå i vanlig arbeid

Det funker ikke

Det går på bekostning av livskvaliteten min

Når du observerer at mannen i huset setter på oppvaskmaskinen etter middag

Han drar ut på oppdrag og kommer hjem og rydder ut av den igjen

Mens du som har sittet på rævva hele dagen, sitter der fortsatt

Når han som bestefar drar på besøk til barnebarna og du velger å sitte hjemme fordi du ikke makter å være med

Da har det gått for langt

Å ikke ha krefter nok til å besøke de du er glad i

Det er vondt rett og slett

Det gjør noe med en

Ja, hvis situasjonen var sånn at det ikke var annen mulighet

Da må man innfinne seg med det

Men hjernen min er så smart at den vet at jeg kan

Min mor sa bestandig, la meg slippe, la oss ha det til gode

Hun sa det når vi ba henne være sammen med familien

Hun var så glad i oss, men hadde ikke ork til å være sammen med oss

Nå føler jeg at jeg er på vei dit

Det vil jeg ikke

Jeg hatet den setningen: La oss ha det til gode

Det går ikke an å ha tid sammen, tilgode, til en annen gang

De stundene kommer aldri tilbake

 

 

Jeg må få kreftene mine tilbake

Jeg må ut og trekke frisk luft

Jeg må bevege meg

Jeg kan ikke være så kraftløs at tårene renner av seg selv når noen sier ordet sliten

Men du verden hvor hjernen din ønsker å lure deg

Du hviler noen dager og så kommer inspirasjonen sigende tilbake

Da er du der på nytt

Du planlegger alt som skal gjøres

Du går i gang og gleder deg

Etter noen minutter, kanskje en time, kanskje en dag eller tre,faller du igjen sammen

Det var ikke noe der likevel

Bare innbildning

Nå kjære deg, kjære hjernen min

Nå må du lytte til kroppen

Ta dere tid innimellom til samarbeidsmøter

Dere må spille på lag, ikke motarbeide hverandre

Det skal jeg nå gi dere fred til å gjøre

 

Det er ikke synd på meg på noe vis

Jeg har et godt liv

Noen begrensninger har vi alle

Mine klarer jeg fint å skape et godt liv med

Jeg ser mulighetene , mine nye stier, åpenbare seg for meg

Jeg gleder meg til å gå dem

I dag

 

18 kommentarer
    1. Ja, jeg forstår at du blir fortvilet…….Har kjent på den samme følelsen, der bare det å gå opp ei trapp kjentes som en uoverstigelig hindring….. Og stoffskiftet blir også påvirket av stress, det er jeg overbevist om. Det blir et symptom på at det blir for mye for hele systemet! Og tankevirksomheten…..den kan gjøre et menneske mye mer sliten enn tungt, fysisk arbeid…..
      Nei…..jeg ser ikke på dette som “surving”! I mitt innlegg forleden siktet jeg til personer som nærmest daglig underholder andre med sine problemer! Det er noe HELT annet! 🙂

    2. Så ærlig og fint innlegg. Og møte med seg selv i badekaret, høres ut som et godt møte. Man må stikke fingeren i jorden og være ærlig med seg selv. Man kan ikke jobbe ute om det ødelegger livet ellers. Men det kan sikkert være en tøff ærkjennelse, og innrømme for seg selv også. Men ens egen helse er faktisk det viktigste om man vil leve og ha det godt så lenge som mulig <3

    3. Du er så flink til å skrive å formulere Mariann 🙂
      Og så fint at du deler slik at andre kan forstå litt hva det dreier seg om …. Men jeg kan kjenne meg litt igjen i det du skriver selv om jeg ikke har noen stoffskiftesykdom…… Håper jeg kan få energien tilbake til å gjøre det jeg har lyst til <3
      Goooo Klemm

    4. Heidi Christie: Takk 🙂 Skrivingen hjelper meg mye med å reflektere. Av og til vet jeg ikke svaret, men så kommer det mens jeg skriver. Og ja, jeg deler for jeg vet at det som gjelder meg, gjelder også andre, og det kan være ulike veier til at vi har kommet dit:) Klem til deg og 🙂

    5. margarites: Ofte fortrenger man det man ikke vil se, men etter 4.feberkula på et par mnd, gikk det nå endelig opp et lys 🙂 Erkjennelsen er egentlig grei på et vis, men plutselig når man ser det skrevet, blir det hakket verre liksom. Men nå er dagen kommet, for dette fungerer slett ikke for meg lenger, om jeg aldri så gjerne vil. Utfordringen min hele veien er at jeg rett og slett vil for mye, for hodet er jo i tipp topp stand, ja ihvertfall sånn noenlunde,hehe. Det er den fysiske kroppen som ikke henger med 🙂

    6. Det å ta et slik møte med seg selv og erkjenne er utrolig viktig.
      Jeg hadde et slik møte for noen år siden. På litt annen bekostning enn kroppen min, men dog like viktig.
      Tid til barna?..
      Å innse noe og deretter handle er det eneste rette en kan gjøre..)

    7. Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, takk og lov, skrivingen har hjulpet meg veldig mye til selvinnsikt. Det er vel ikke så mange som starter navmøte med å lese opp dagens blogginnlegg,hehe. Selv om jeg publliserte det først etter møtet. Men jeg vet at de prosesser jeg går igjennom, er gjenkjennelige også for andre, og da er det ok å få satt ord på det 🙂

    8. Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, jeg har jo talegaver i orden og klarer å sette ord på ting og tenker på de med sosial angst og de som ikke har ordene , da blir sånne møter tøffe å takle.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg