Vi mennesker er litt rare

Ja, de fleste av oss

Tror jeg

Vi går og vi går

Vi strever og vi strever

Vi holder ut

Vi tøyer strikken så den nesten sliter

Ja, noen ganger sliter den også

Før vi tar hintet

Vi vil jo så gjerne

Vi vil vise hva vi duger til

Vi vil bruke det vi kan

Vi vil være i aktivitet

 

Derfor lar vi oss lure

Av vår egen hjerne

Den forteller oss hva vi skal gjøre

Og den er ikke bestandig på parti med kroppen

Kroppen blir en liten statist som sitter i et hjørne og roper om hjelp

Men hører vi den

Nei da, vi lukker ørene

Vi vil ikke høre, vi vil ikke se, vi vil ikke kjenne etter

Og det rareste er at vi gjør det om og om igjen

For noen ganger må vi høre etter

Kroppen spenner ben under oss til slutt

Det er den eneste måten den kan få oss til å lytte

Da lytter vi bittelitt og så er det i gang igjen

 

Det er da en liten øvelse kan være på sin plass

Sett av en begrenset tid

Tillat deg så å kjenne etter hvordan du har det

Fysisk og psykisk

Ta en statusrapport, en eukontroll, som du ville tatt på bilen

Hvordan har du det egentlig

Lukk øynene og kjenn etter

Ja, jeg vet det kan være skummelt

Veldig skummelt, for du er redd for hva du kan finne

Men det kan være det som skal til

Kroppen vår er en maskin som trenger vedlikehold

Den er ingen evighetsmaskin som går uten tilsyn

Kanskje trenger den hvile

Eller skranter den på grunn av manglende aktivitet

Kanskje trenger den sosial omgang med andre mennesker

Eller alenetid

Kjenn etter inni deg

Alle svarene ligger der

Hvis du bare tør å ta deg tid til å kjenne etter

I dag