Jeg møtte en medmenneskelig sjel i dag

Jeg møtte en medmenneskelig sjel i dag

Et menneske på riktig plass

Levende interessert i jobben sin og de mennesker hun møter

En som ville lytte

En som var interessert

En som ønsket å forstå

Det satte i gang så mange prosesser i meg

Jeg har en historie bak meg

En historie med ikke å bli trodd

Ikke forstått, ikke lyttet til

 

Det ble så overveldende når det først skjedde

Når jeg skulle sette ord på hvor sliten jeg er

Jeg er det til tider

I lange perioder

Jeg tenkte at jeg vet ikke om jeg orker å være redd hele livet

Redd for hvor slitsom morgendagen skal bli

Engstelig for at det skal komme til noe ekstra

Noe som stjeler enda mer krefter

 

Jeg er i en prosess

Jeg prøver å være i jobb

Jeg prøver ut grensene på hva kroppen min tåler

Jeg kjenner ikke den grensen

Den flytter på seg hele tiden

I perioder er alt lett og greit og fint og såre enkelt

Og vips så faller jeg ned i et hull igjen

Et fysisk hull, ikke et psykisk

Men man blir og mentalt sliten av å være fysisk sliten

Man vil så gjerne prøve

Man vil så gjerne vise at man kan og vil

Man vil jo så gjerne

Men så får man ikke helt til

Og så er man redd for ikke å bli trodd

Man har inget bevis å legge frem som viser hvordan kroppen fungerer

På papiret ser alt så fint ut

 

Men jeg vil ikke klage og syte

Jeg vil ikke hele tiden kjenne etter

Jeg vil ikke hele tiden fortelle hvordan det er

Men når man møter et sånt menneske, kommer tankene og følelsene

Når man tar mot til seg og kjenner på hvordan det er

Akkurat nå, midt i en sliten periode

Da kommer tårene

Man skal ikke fortrenge hvordan man har det

Men man skal heller ikke grave seg ned i det

Derfor er det greit å ikke kjenne etter

Være tålmodig med seg selv

Tilgi kroppen for at den ikke vil alt det hodet vil

Selv om man vet at den strekker strikken altfor langt til tider

For hvem kan vel forstå hvor stram den strikken er

Ihvertfall hvis man ikke selv har kjent det på kroppen

 

Og så etter at  tankene har kommet og gått

Takknemligheten over alt man har

Takknemligheten over alt man kan få til på tross av begrensninger

Alle de man har å være glad i

At man har klart å være positiv og glad og takknemlig

Det gjør hverdagen så mye lettere

At man har ting man mestrer som ikke krever all verdens fysisk energi

Hvor fint er vel ikke det

Og hvor fint det da føles å møte en sånn medmenneskelig sjel

Som så gjerne vil forstå

Som så gjerne vil hjelpe

Takk sier jeg

I dag

 

14 kommentarer
    1. Det er litt artig Mariann, det kan se ut som vi omtrent er på samme sted i livet. Jeg har kastet meg ut fra fjellet, og svever nå litt i løse luften og godtar det som kommer. En ting er sikkert, ned kommer jeg 😉

    2. Det er ikke så greit når det ikke synes utenpå, ingen kan se inn i en å se og kjenne på ens kropp og sinn. Da er det godt noen kommer ens vei som forsøker å gjøre det beste for en, som forstår, hvertfall ønsker å forstå. Man forstår ikke alltid seg selv heller, hvorfor det blir sånn, tilsynelatende uten grunn. Men man må bare leve med det, ta de gode dagene med takknemlighet og smil. Så ta de mindre gode med tolmodighet og hvile om det trengs. Ha en fin dag <3

    3. morsmiddag: Kanskje kommer vi heller opp på fjellet igjen og kan skue utover, er ikke så kjekt å være nede så vi vil nok gjerne fly tenker jeg 🙂 men vi får det til, og en hensikt har det nok også for det er mye lærdom på veien <3

    4. Kjenner meg igjen i mye her ja..som deg er det ikke det psykiske..men rett og slett mangel på energi..og som du nevner..det kan man jo bli litt motløs av noen ganger…men prøve å se positivt på det som er bra..det føler jeg at jeg er god på..og det virker det som du er også 🙂 Veldig deilig å prate med noen som viser forståelse og ikke bare forteller deg alt du bør prøve o.l…de skulle bare vist hvordan man prøver hele tiden :)) Fin dag videre til deg :))

    5. Det er godt å møte på et menneske som lytter, uten å overøse med “Gode Råd”. Noen ganger er det nok å få sette ord på kaoset og slitenheten uten at noen skal korrigere eller fortelle hva man bør gjøre. Og som du sier : Man skal ikke fortrenge….og heller ikke grave seg ned. Det er en hårfin balanse! 🙂

    6. karidansen: Ja, det er en balanse der som ofte kan være vanskelig å finne når man vil så gjerne. for å fortrenge kroppens signaler er ikke bra i lengden, samtidig som vi ikke skal psyke oss ned så vi blir verre.

    7. annebe: Ja, jeg har holdt på noen år i denne stigen og klatret mye opp og ned og det er ikke alle du møter som har like lyst til å tro på hva du sier så å få god hjelp er gull verd 🙂

    8. Så utrolig godt å høre? Av og til trenger man det?
      Jeg gikk gravid med min datter. Min mann hadde kreft, og han døde jo da jenta mi var fire mnd. Det var kun en som fokuserte på meg.. Min fast lege? Hun så på meg.. spurte hvordan jeg hadde det egentlig? Jeg grat hos henne hver 14 dag. Satt sikkert der inne en timer hver gang. Et medmenneske av dimensjoner? Jeg fikk ingen annen hjelp. Alt måtte jeg klare selv. Klarte det også..

    9. Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det er nok sånn. Jeg ser jo tydelig hvor god bruk jeg har for alt jeg har erfart i det jeg nå driver med. I healingen og menneskemøtene og likedan i skrivingen har man god bruk for å ha kjent på ting, ikke bare det glade men og sorgen og det å ikke mestre alt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg