Jeg møtte en medmenneskelig sjel i dag
Et menneske på riktig plass
Levende interessert i jobben sin og de mennesker hun møter
En som ville lytte
En som var interessert
En som ønsket å forstå
Det satte i gang så mange prosesser i meg
Jeg har en historie bak meg
En historie med ikke å bli trodd
Ikke forstått, ikke lyttet til
Det ble så overveldende når det først skjedde
Når jeg skulle sette ord på hvor sliten jeg er
Jeg er det til tider
I lange perioder
Jeg tenkte at jeg vet ikke om jeg orker å være redd hele livet
Redd for hvor slitsom morgendagen skal bli
Engstelig for at det skal komme til noe ekstra
Noe som stjeler enda mer krefter
Jeg er i en prosess
Jeg prøver å være i jobb
Jeg prøver ut grensene på hva kroppen min tåler
Jeg kjenner ikke den grensen
Den flytter på seg hele tiden
I perioder er alt lett og greit og fint og såre enkelt
Og vips så faller jeg ned i et hull igjen
Et fysisk hull, ikke et psykisk
Men man blir og mentalt sliten av å være fysisk sliten
Man vil så gjerne prøve
Man vil så gjerne vise at man kan og vil
Man vil jo så gjerne
Men så får man ikke helt til
Og så er man redd for ikke å bli trodd
Man har inget bevis å legge frem som viser hvordan kroppen fungerer
På papiret ser alt så fint ut
Men jeg vil ikke klage og syte
Jeg vil ikke hele tiden kjenne etter
Jeg vil ikke hele tiden fortelle hvordan det er
Men når man møter et sånt menneske, kommer tankene og følelsene
Når man tar mot til seg og kjenner på hvordan det er
Akkurat nå, midt i en sliten periode
Da kommer tårene
Man skal ikke fortrenge hvordan man har det
Men man skal heller ikke grave seg ned i det
Derfor er det greit å ikke kjenne etter
Være tålmodig med seg selv
Tilgi kroppen for at den ikke vil alt det hodet vil
Selv om man vet at den strekker strikken altfor langt til tider
For hvem kan vel forstå hvor stram den strikken er
Ihvertfall hvis man ikke selv har kjent det på kroppen
Og så etter at tankene har kommet og gått
Takknemligheten over alt man har
Takknemligheten over alt man kan få til på tross av begrensninger
Alle de man har å være glad i
At man har klart å være positiv og glad og takknemlig
Det gjør hverdagen så mye lettere
At man har ting man mestrer som ikke krever all verdens fysisk energi
Hvor fint er vel ikke det
Og hvor fint det da føles å møte en sånn medmenneskelig sjel
Som så gjerne vil forstå
Som så gjerne vil hjelpe
Takk sier jeg
I dag
Det er litt artig Mariann, det kan se ut som vi omtrent er på samme sted i livet. Jeg har kastet meg ut fra fjellet, og svever nå litt i løse luften og godtar det som kommer. En ting er sikkert, ned kommer jeg 😉
<3 så godt å bli sett og hørt!!!
Ha en god da!!
Det er ikke så greit når det ikke synes utenpå, ingen kan se inn i en å se og kjenne på ens kropp og sinn. Da er det godt noen kommer ens vei som forsøker å gjøre det beste for en, som forstår, hvertfall ønsker å forstå. Man forstår ikke alltid seg selv heller, hvorfor det blir sånn, tilsynelatende uten grunn. Men man må bare leve med det, ta de gode dagene med takknemlighet og smil. Så ta de mindre gode med tolmodighet og hvile om det trengs. Ha en fin dag <3
Anne: Helt sant, glad du er der for meg <3
etdiktomdagen: Ja, det føles godt <3 Ha en fin dag du og 🙂
morsmiddag: Kanskje kommer vi heller opp på fjellet igjen og kan skue utover, er ikke så kjekt å være nede så vi vil nok gjerne fly tenker jeg 🙂 men vi får det til, og en hensikt har det nok også for det er mye lærdom på veien <3
Kjenner meg igjen i mye her ja..som deg er det ikke det psykiske..men rett og slett mangel på energi..og som du nevner..det kan man jo bli litt motløs av noen ganger…men prøve å se positivt på det som er bra..det føler jeg at jeg er god på..og det virker det som du er også 🙂 Veldig deilig å prate med noen som viser forståelse og ikke bare forteller deg alt du bør prøve o.l…de skulle bare vist hvordan man prøver hele tiden :)) Fin dag videre til deg :))
Det er godt å møte på et menneske som lytter, uten å overøse med “Gode Råd”. Noen ganger er det nok å få sette ord på kaoset og slitenheten uten at noen skal korrigere eller fortelle hva man bør gjøre. Og som du sier : Man skal ikke fortrenge….og heller ikke grave seg ned. Det er en hårfin balanse! 🙂
karidansen: Ja, det er en balanse der som ofte kan være vanskelig å finne når man vil så gjerne. for å fortrenge kroppens signaler er ikke bra i lengden, samtidig som vi ikke skal psyke oss ned så vi blir verre.
annebe: Ja, jeg har holdt på noen år i denne stigen og klatret mye opp og ned og det er ikke alle du møter som har like lyst til å tro på hva du sier så å få god hjelp er gull verd 🙂
Så utrolig godt å høre? Av og til trenger man det?
Jeg gikk gravid med min datter. Min mann hadde kreft, og han døde jo da jenta mi var fire mnd. Det var kun en som fokuserte på meg.. Min fast lege? Hun så på meg.. spurte hvordan jeg hadde det egentlig? Jeg grat hos henne hver 14 dag. Satt sikkert der inne en timer hver gang. Et medmenneske av dimensjoner? Jeg fikk ingen annen hjelp. Alt måtte jeg klare selv. Klarte det også..
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Huff, ja sånne tragiske ting er jeg glad jeg har sluppet, jeg har egentlig sluppet billig unna i livet, har det veldig godt og er takknemlig for det 🙂
Vi alle skal igjenom det som er skrevet.. Det tror jeg på. Det gjør kanskje livet går sin gang alikevel.
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det er nok sånn. Jeg ser jo tydelig hvor god bruk jeg har for alt jeg har erfart i det jeg nå driver med. I healingen og menneskemøtene og likedan i skrivingen har man god bruk for å ha kjent på ting, ikke bare det glade men og sorgen og det å ikke mestre alt.