Du lille fugl

Du lille fugl

Du min lille fugl
Min lille,lille fugl
Så skadeskutt av livet
Ribbet deg, gjorde de
Sakte, fjær for fjær
Naken stod du igjen
Klamret deg fast til livet
Som en støtte stod du der
Enda så liten du var
En kjempe var du for de du skulle verne

De klarte ikke å knekke deg
Ja, de knekte dine vinger
Knekte og knekte
Ondskapen var kommet til jorden
Den gikk til angrep
Den pinte og den plaget
Men du lot deg ikke knekke

Uten vinger, uten fjær, går du til angrep
Tilsynelatende forsvarsløs
Men som en løvinne står du der
Det lyser kamplyst av dine øyne
For det er noe de ikke fikk tatt fra deg
De klarte ikke å slukke lyset i sjelen din
Du var for sterk for dem
Du lot deg ikke knekke
Liten og forsvarsløs henter du det våpenet de ikke har
Du henter kraften fra din indre kilde
Det gir deg en indre styrke dine motstandere ikke har

Som en fugl føniks henter du kraften din igjen
Du nærer oppunder lyset
Tålmodig leter du opp fjærene du har mistet
Du søker hjelp til å lege dine vinger
Tid tar det, men aldri om du gir deg
Du har noen du skal verne og du oppgir dem aldri
Med ditt liv du dem verner
Med en visdom ingen andre enn du selv kjenner, reiser du deg opp
Sårene dine vi være der for alltid
Men med din viljekraft og styrke, blir du sterkere

Når man ser lyset i dine øyne
Når man ser det store smilet
Det er så stort at man kjenner hvordan gleden brer seg inni en
Din entusiasme og din iver smitter alle andre
Endelig tar du den plassen du har krav på
Løvinnen har beskyttet sine barn
Slått tilbake ondskapen
Hun måtte bare vinne
Hun bærer nemlig det største av alt
Hun er bærer av det store, guddommelige lyset
Hun er kjærlighet
Jeg elsker deg, min lille fugl
Takk for at du har vist meg den du er
Takk for at du er du
I dag

 

ps. I dag har jeg ikke skrevet om meg selv <3 Men jeg kan si så mye at dette er den sterkeste teksten jeg har skrevet.  Den kom til meg en morgen jeg var i dusjen. Jeg kjente ordene kom og fikk febrilsk på meg linser og tørket meg så mye at jeg fikk satt meg ned så ordene fikk komme. Men de kom ikke dansende som de bruker og jeg måtte bruke litt tid.  Inni meg kjente jeg en frykt på at jeg ikke skulle få tak i de riktige ordene. Jeg kjente de måtte være riktige. Jeg satt i sengen og gynget frem og tilbake, jeg gråt samtidig som jeg kom inn i rytmen jeg noen ganger trenger for at jeg skal få tak i ordene. Jeg sier ydmykt takk <3

14 kommentarer
    1. Men de var skrevet til meg, ord for ord!! Og kroppen har startet med å svare med utestemme 😐 takk for dagens skrevne ord😍

    2. Nå har jeg lest den flere ganger og gråten tok meg virkelig. Denne åpnet ja. Jeg kjenner både lille fuglen og løvinnen.😓

    3. Veldig vakkert skrevet, og det stemmer fantastisk også. Det er sånn jeg føler det i alle fall 🙂
      Og så avsluttet med den fine sangen 🙂

    4. Eva: Takk <3 Det er godt å vite at når ordene kommer innenfra meg, når de ut til de noen. Det gjør skrivingen veldig givende for meg. Det er blitt et veldig viktig element i livet mitt, noe som gir mening når en ellers ikke klarer å arbeide så mye <3

    5. Det var litt samme måte og energi som de jeg fikk…de kom også, men tok litt tid også…kjenner igjen måten det er på. Føles litt rart. De rørte noe i meg, og takk for det. Så vakre og nydelige ord.

    6. Margrethe Bjåstad: Ja, du fikk nok også inspirerte ord. De kan komme fra mange hold og det er spennende. Og ja, når de kommer på den måten, blir man grepet. Ofte renner tårene mens jeg skriver enda jeg ikke helt vet hva jeg skriver. Du vil oppdage at de kan variere i setningsoppbygging, ordvalg, rytme i kroppen, osv. Men jeg har jo og mange innlegg som kommer fra meg selv og min indre inspirasjonskilde 🙂 Du må fortsette å skrive du og. Det er nydelig det du har skrevet <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg